Trues til taushet

- Det er åpenbart at en del kriminelle har som strategi å presse og true vitner, fengselsansatte og etterforskere for å få saker henlagt, sier Arne Jørgen Olafsen, leder i Oslo Politiforening. Enkelte politifolk og deres familier har måttet bo på hotell i perioder av etterforskningen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Enkelte kriminelle sender julekort eller julegaver til ansatte på Oslo politikammer. Andre går forbi barnehagen til politifolkenes barn, eller bare oppholder seg rundt hjemmene deres. Slikt kan oppleves skremmende nok.

Hells Angels

- Truslene har vi særlig sett i utenlandske miljøer, men mer og mer også blant norske kriminelle, sier Jørgen Olafsen.

Lederen i Oslo Politiforening vil ikke kommentere den pågående rettssaken mot Shahid Rasool, eller den som gikk mot kameraten Arfan Q. Bhatti før jul.
Men Young Guns-sakene har vist hvordan krefter i Oslos kriminelle underverden får spillerom når de setter politi og rettsvesen under trusler og demonstrerer sin makt. Bare nærværet av Hells Angels virker som en trussel på dem som er involvert på aktoratets side.

Beredskap

Denne utviklingen har tvunget fram en egen arbeidsgruppe i Oslo-politiet, som skal takle trusler i forbindelse med organisert kriminalitet.

Gruppa skaffer sambandsutstyr, alarmknapper og vakthold, eventuelt sørger de for flytting.
- Problemet er ofte at når truslene først kommer, er det for seint å slette opplysninger om seg selv. Derfor er det nå vanlig at politifolk som settes til å etterforske tunge kriminelle, bruker noen dager til å slette opplysninger om seg selv i offentlige registre, sier Jørgen Olafsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Trusler virker

Olafsen er opptatt av å lage en arbeidsplass som hindrer at slike saker oppstår.

Han mener det er uheldig når enkelte etterforskere er blitt stående alene med etterforskningen av tunge kriminelle grupper, slik som i Young Guns-sakene.

- Mafia-metoder

- At representanter for politi- og rettsvesen forlater sakene, gir en veldig uheldig effekt. På den måten vil andre der ute se at dette virker, og de vil prøve det samme, sier Farid Bouras i Ungdom Mot Vold.

Eksempler på at bruken av trusler forplanter seg nedover i gjengsystemet, har vi sett i flere barneranssaker som har vært for retten. Her framkom livredde vitner og ofre som ikke torte å anmelde.

Bouras sammenlikner situasjonen her hjemme med det som skjer rundt italiensk mafia:
- Bare ved at politi og rettsvesen ikke lar seg skremme, kan man vinne kampen mot kriminaliteten.

Ny virkelighet

Forsker Thomas Haaland ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) mener at truslene mot politi og vitner varsler en ny æra i kriminalitetsutviklingen.

- Dette er nye problemstillinger som vi er relativt uforberedt på og har lite virkemidler mot. Det spørs om ikke dette viser svakheter i rettssystemet. Lovgivningen er laget i en tid med en annen virkelighet. Da var ikke internasjonaliseringen av kriminaliteten i Norge aktuell, sier Haaland.

Farid Bouras frykter også at den oppmerksomheten som de navngitte gjengmedlemmene får gjennom en slik sak, bare er med på å styrke deres heltestatus i underskogen av yngre tøffinger på gata i Oslo.