FÅR BEHOLDE BOLIGEN: Vegard og andre i hans situasjon kan juble midlertidig, etter at byråden har bestemt seg for å skru tilbake leieprisene ut året. Kommunen endrer også rutiner for å sikre en bedre dialog med brukere og pårørende i tilsvarende saker. Foto: John Terje Pedersen / Dagbladet
FÅR BEHOLDE BOLIGEN: Vegard og andre i hans situasjon kan juble midlertidig, etter at byråden har bestemt seg for å skru tilbake leieprisene ut året. Kommunen endrer også rutiner for å sikre en bedre dialog med brukere og pårørende i tilsvarende saker. Foto: John Terje Pedersen / DagbladetVis mer

Truet med å kaste ut Vegard. Nå snur kommunen

- Jeg blir så glad at jeg hopper i taket og roper hurra, utbryter Vegards svigerinne når hun får høre den gode nyheten.

- Vi politikere er valgt for å agere når innbyggerne opplever å bli behandlet urettferdig. Det har vi valgt å gjøre i denne saken. De som bor i omsorgsboliger skal kunne leve gode liv, uten å bekymre seg for om de har råd eller ikke til å betale husleia, sier byråd for eldre, helse og arbeid i Oslo kommune, Tone Tellevik Dahl (Ap).

For noen uker siden kunne Dagbladet fortelle om utviklingshemmede Vegard Kile, som i januar fikk begjæring om utkastelse fra omsorgsboligen sin på Rustadgrenda i Oslo, som følge av at kommunen hadde bestemt seg for å øke husleia fra 8 000 til 13 000 kroner i måneden.

Etter dette har det vært store diskusjoner om kommunens ordning for prissetting av omsorgsboliger. Flere har tatt til orde for at byrådet skal rydde opp, blant andre Fabian Stang, som tilbød seg å betale mellomlegget fra egen lomme dersom kommunen ikke ordner opp umiddelbart.

Nå har byråden besluttet å anbefale byrådet om å fryse dagens ordning ut året.

- Blir så glad at jeg hopper i taket

- Jeg blir så glad at jeg hopper i taket og roper hurra, utbryter Vegards svigerinne, Randi Røst Kile, når hun får høre den gode nyheten.

Hun påpeker hvor viktig det er at kommunen gjør en endring som vil påvirke alle som er i tilsvarende situasjon som Vegard, der familiene har måttet kjempe eller spe på til husleia av egne oppsparte midler.

Den opprinnelige prisøkningen skyldtes at kommunen har operert med såkalt gjengs leie, som betyr at kommunale boliger skal prissettes etter gjennomsnittlig markedspris.

Det har ført til at kvadratmeterprisen på kommunale boliger har økt betraktelig flere steder, etter hvert som flere boliger har blitt regulert. Fra 2006 hadde det vært en unntaksbestemmelse for subsidiering av leie for blant annet omsorgsboliger for utviklingshemmede, men denne ble opphevet i 2016.

SNUR: Byråd Tone Tellevik Dahl har bestemt at Oslo kommune skal fryse innføringen av gjengs leie for omsorgsboliger. Foto: Sturlason / Oslo kommune
SNUR: Byråd Tone Tellevik Dahl har bestemt at Oslo kommune skal fryse innføringen av gjengs leie for omsorgsboliger. Foto: Sturlason / Oslo kommune Vis mer

Tellevik Dahl kan fortelle at alle som har fått økt husleia som tidligere var omfattet av unntaksbestemmelsen vil få denne nedjustert til opprinnelig nivå, med umiddelbar virkning. De vil også få tilbakebetalt differansen de har betalt mellom subsidiert og gjengs leie helt tilbake til 2016.

Forslaget om å gjøre et hastevedtak skal legges fram av Rødts Eivor Evenrud for Oslo bystyre onsdag, og trer først i kraft dersom de fatter et vedtak om å støtte dette. Tellevik Dahl informerer om at det er svært liten sannsynlighet for at noen vil gå imot dette.

Parallelt gjøres det nå en større utredning av dagens praksis for gjengs leie, husleienivå og bostøtteordningene, som ble enstemmig vedtatt i bystyret i desember. Denne vil trolig være klar før sommeren.

- Dårlig utredning

Ifølge Tellevik Dahl ble opphevelsen av unntaksbestemmelsen tatt på feil grunnlag.

- Utredningen fra det borgerlige byrådet og tidligere byråd for kultur og næring, Hallstein Bjercke (V), var altfor dårlig. Det rødgrønne byrådet fattet et vedtak på bakgrunn av denne, som fikk langt større konsekvenser enn det vi trodde. Det viser de siste månedenes undersøkelser og tilbakemeldinger. Da er det rett og rimelig at vi stopper opp.

TITTEL: Tidligere byråd Hallstein Bjercke forventer at byrådet tar ansvar for sine egne forslag. Foto: Venstre
TITTEL: Tidligere byråd Hallstein Bjercke forventer at byrådet tar ansvar for sine egne forslag. Foto: Venstre Vis mer

Tidligere byråd for kultur og næring, Hallstein Bjercke (V), som Tellevik Dahl mener sto bak utredningen, hevder på sin side at han aldri så noe til forslaget om å oppheve unntaksbestemmelsen under sin tid som byråd. Forslaget kom fra byrådet Johansen, som Dahl er en del av.

Han utelukker ikke at noen i hans administrasjon kan ha jobbet med en utredning, men saken skal aldri ha vært på hans bord for politisk behandling.

- Vi må kunne forvente at byrådet tar ansvar for de forslagene de selv leverer til bystyret. At de nå ser at dette var en dårlig idé og vil gå tilbake til modellen forrige byråd praktiserte er bra, men at de skylder på et forslag de selv la fram for forgjengerne sine synes jeg er ugreit, sier han i en kommentar til Dagbladet.

- Det viktigste nå er at vi løser dette for dem det gjelder og som har levd i usikkerhet, legger han til.

Endrer rutinene

Leieprisene var ikke det eneste kommunen måtte tåle kritikk for. Ordfører Marianne Borgen (SV), Fabian Stang (H) og bystyrerepresentant Ivar Johansen (SV) reagerte alle sterkt på at bydelen sendte ut et automatisk brev der de varslet om utkastelse.

- Å sende ut begjæring om utkastelse til en utviklingshemmet mann via vergen, det gjør man bare ikke. Da skal man møte folk ansikt til ansikt og samtidig drøfte løsninger, sa Johansen da Dagbladet omtalte saken i første runde.

I ettertid har bydelen beklaget og sagt at de kommer til å endre praksis. Det skal gjøres i hele kommunen, opplyser byråden. Kontraktsansvaret for tidligere subsidierte boliger samles hos Oslo kommunes eget foretak Boligbygg, og betalingsvarsler skal utformes på en måte som ikke skaper frykt og uro.

- Innebærer det at dere også kommer til å innlede med møter for å diskutere alternative løsninger ansikt til ansikt?

- Absolutt. Vi kommer til å endre måten vi henvender oss til innbyggerne på, både hvordan vi tar kontakt og hvordan vi skriver brev. Vi skal invitere til en god og involverende dialog, slik at Vegard og andre som han kan senke skuldrene. De skal ikke være redde for å bli kastet ut eller ikke ha råd til å leve et godt liv i byen.

- Har dere noen oversikt over hvor mange ganger det har blitt sendt ut slike brev til andre i Vegards situasjon?

- Det har vi ikke, men jeg er sikker på at det er altfor mange brev der vi verken har vært spesielt involverende eller imøtekommende. Det er beklagelig.

Håpet på beklagelse

Til tross for at familien har blitt forsikret om at Vegard aldri skal havne på gata, har det fram til byrådets beslutning ikke vært en konkret løsning i saken.

Vegards bror og verge, Gorm Kile, har vært i flere møter med bydelen etter at de beklaget håndteringen i Dagbladet. Han har fått beskjed om at saken har topp prioritet, men foreløpig har beskjeden vært at de leter etter penger.

- Det holder ikke, jeg har vært så sint, sier Randi.

Hun er også skuffet over at bydelen og kommunen anså det som tilstrekkelig å beklage gjennom media. Ingen har henvendt seg direkte til familien med en beklagelse for hvordan saken deres har blitt håndtert.

VIL HA BEKLAGELSE: Randi Røst Kile er skuffet over at verken bydelen eller kommunen har tatt kontakt med familien for å beklage måten Vegards sak ble håndtert på. Foto: John Terje Pedersen / Dagbladet
VIL HA BEKLAGELSE: Randi Røst Kile er skuffet over at verken bydelen eller kommunen har tatt kontakt med familien for å beklage måten Vegards sak ble håndtert på. Foto: John Terje Pedersen / Dagbladet Vis mer

- Jeg skulle ønske noen hadde tatt seg tida til å i det minste sende oss et brev med en beklagelse. Vi har måttet kjempe med nebb og klør for at Vegard skal få beholde boligen, det er en kamp vi aldri trodde vi kom til å måtte ta. Det burde ikke koste dem så mye å i anerkjenne oss nok til å si det til oss, at de er lei for at de har hindret oss i å fokusere på å bare være en familie, sier hun.

Behov for statlig regulering

Samtidig som kommunen utreder hvorvidt deres egen praksis bør endres, retter de en henvendelse mot kommunalministeren om å endre den statlige bostøtten, som de mener har blitt kraftig svekket av regjeringen de siste åra.

- Regjeringen gjør tydeligvis det de kan for at eldre, uføre, folk med funksjonsnedsettelser og vanskeligstilte skal flytte fra storbyene. Rundt 80 prosent av bostøttemottakerne i storbyene har boutgifter som er høyere enn hva regjeringen godkjenner i bostøtte mot 30 prosent i 2010, og mange uføre får ikke bostøtte i det hele tatt. Om ikke denne storbyfiendtligheten for alvor skal feste seg som merkelapp på dagens regjering, anbefaler jeg at Erna Solberg og regjeringen regulerer den statlige bostøtten i takt med folks reelle boutgifter i storbyene.

Det stiller stortingsrepresentant og leder for kommunal- og forvaltningskomiteen, Karin Andersen (SV) seg bak. Hun er imidlertid ikke euforisk når hun får høre at byråden har besluttet å fryse innføringen av gjengs leie.

VIL HA STATLIG REGULERING: Stortingsrepresentant Karin Andersen mener det er sårt behov for statlig regulering i disse regelverkene. Foto: Gunnar Ringheim / Dagbladet
VIL HA STATLIG REGULERING: Stortingsrepresentant Karin Andersen mener det er sårt behov for statlig regulering i disse regelverkene. Foto: Gunnar Ringheim / Dagbladet Vis mer

- Det skulle bare mangle. Det tyder på rutinesvikt når kommunen og bydelen ikke har skjønt hva det er de har gjort i disse sakene. Det viser hvor nødvendig det er med reguleringer fra statens side, sier hun.

Første uka i mars skal hun legge fram et forslag til bedring i bostøtteordninga og endringer i husleieloven, slik at kommunene ikke lenger skal kunne ta gjengs leie. Forslaget vil trolig behandles i Stortinget i løpet av våren.

- Vi er nødt til å finne et felles regime som tar sosiale hensyn. Utviklingshemmede er folk som har en gitt inntekt, og det er meningsløst å mene at de skal betale høy leie uten ekstra støtte og sitte igjen med et par tusenlapper i måneden å leve for. Det sier seg sjøl. Mange uføre har blitt påført en ekstrem utrygghet, og det er helt uakseptabelt.

- Regjeringen har ikke svekket ordningen

Statssekretær Thorleif Fluer Vikre mener som tidligere at Andersen og Dahl snakker mot bedre vitende når de hevder at regjeringen har svekket bostøtta. Han presiserer med at dagens regjering tok over en bostøtteordning fra Stoltenbergs andre regjering som hadde en innebygd svakhet.

- Satsene holdt ikke følge med prisveksten og de økende boutgiftene - og behovsprøvingen ble strengere og strengere. Resultatet var at folk falt ut av ordningen, selv om de hadde de samme behovene. Mange opplevde dette som urettferdig og usosialt. Derfor har dagens regjering styrket ordningen flere ganger, og boutgiftstaket har økt hvert år. Vi vurderer forbedringer i bostøtten jevnlig i forbindelse med statsbudsjettet, og er opptatt av at den skal nå dem som trenger det mest, sier han.

Han mener hovedårsaken til at færre mottar bostøtte nå enn i 2016, er at det blir gjort færre feilutbetalinger fordi Husbanken nå kan bruke oppdaterte inntektsopplysninger når de beregner bostøtten.

Videre viser han til tidligere uttalelser i saken, der han på prinsipielt grunnlag er for at tilbudet og etterspørselen i markedet som skal bestemme leienivået.

- De som trenger hjelp til å betale sin husleie skal få det. Hjelpen bør imidlertid være i form av støtteordninger, ikke kunstig lave leiepriser. Det kan i noen tilfeller gå ut over vedlikeholdet. Det er heller ikke slik at bostøtten kan ventes å løse alle problemer. I komplekse situasjoner med store tjenestebehov vil det nødvendigvis hvile et stort ansvar på kommunene for å finne gode løsninger for mennesker som er i en slik situasjon.