Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

NATOs generalsekretær

- Trump er positiv

Jens Stoltenberg levner ingen tvil om at Svalbard er en del av Norge og NATO.

INGEN TVIL: NATO-sjef Jens Stoltenberg om Norges suverenitet over Svalbard, de nye truslene og Trump i intervju med Dagbladet. Foto: Henning Lilllegaard / NTB scanpix
INGEN TVIL: NATO-sjef Jens Stoltenberg om Norges suverenitet over Svalbard, de nye truslene og Trump i intervju med Dagbladet. Foto: Henning Lilllegaard / NTB scanpix Vis mer

BRUSSEL (Dagbladet): I et oppsiktsvekkende brev til utenriksminister Ine Eriksen Søreide tidligere i uka uttrykte Russlands utenriksminister Sergey Lavrov uttrykte misnøye med hva Russland mener Norge har bestemt for russisk bruk av helikopter og muligheter for russisk forretningsvirksomhet på Svalbard.

I brevet fra den russiske utenriksministeren, ber Russland om et møte med Norge for å diskutere Svalbard-problemer. Norsk UD bekreftet at de har mottatt henvendelsen og uttalte at de vurderer hvordan brevet vil bli besvart, ifølge NTB.

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg er tydelig overfor Dagbladet at Svalbard er en del av Norge, og at den norske øygruppa i Nordishavet er en del av NATO.

- NATOs forsvarsgaranti gjelder hele Norge, også Svalbard, sier Jens Stoltenberg til Dagbladet.

Søndag markeres det at Svalbardtraktaten ble undertegnet for 100 år siden - 9. februar 1920. Traktaten slår fast Norges suverenitet over Svalbard, men også
at folk fra andre land har fri rett til å komme dit, drive jakt, fiske og næringsvirksomhet.

«Hjernedød»

Jens Stoltenberg leder verdens største og mektigste forsvarsallianse, og beskriver alliansen som en levende organisasjon som er i en reflekteringsprosess.

- Utfordringene er mange, og NATO må og skal forandre seg i takt med tida, sier Stoltenberg.

Det siste året har det kommet krasse uttalelser fra både USAs president Donald Trump og Frankrikes president Emmanuel Macron som har fått flere til å stille spørsmål om framtida til og samholdet i forsvarsalliansen.

Trump var i fjor tydelig fornærmet og mente at Macron både hadde vært slem og forulempet NATO, med å beskrive alliansen som hjernedød.

Donald Trump sa også at han kunne se for seg utvikling som ville føre til at Frankrike forlot NATO.

«Levende allianse»

Overfor Dagbladet beskriver generalsekretær Stoltenberg NATO som en levende og god allianse med evne til å fornye seg. Slik at organisasjonen er klar til å møte nye krevende utfordringer.

- NATO endrer seg i takt med tida. Det er riktig at Trump har vært kritisk til byrdeforskjellene til de forskjellige medlemslandene. Etter Sovjetunionens fall i 1991 var det i lang tid avspenning. Mange NATO-land brukte mindre penger på sine forsvarsbudsjetter, og bygget ned de militære kapasiteter, fordi spenningen gikk ned. I dag er virkeligheten at spenningen har økt.

NATO-TOPPER: Louise Dedichen og Jens Stoltenberg. Foto: Henning Lillegaard
NATO-TOPPER: Louise Dedichen og Jens Stoltenberg. Foto: Henning Lillegaard Vis mer

- Etter at det i 2014 var enighet om målsettingen var at alle medlemsland skulle bruke to prosent av bruttonasjonalproduktet på forsvaret, har flere land nådd dette målet. Vi ser også at de andre medlemslandene følger etter, sier Stoltenberg, som ikke vil kritisere landene – blant annet Norge – som ikke har nådd to prosent.

Utfordringer

- I 2014 var det tre av medlemslandene hadde nådd målet om to prosent. I dag er det ni av NATOs 29 medlemsland som bidrar med to prosent av BNB, sier Stoltenberg.

- Hvordan oppfatter du som generalsekretær i NATO, USAs holdning til forsvarsalliansen?

- USA viser med både ord og handling støtte til NATO. Jeg opplever både president Trump og politikerne i både Senatet og Representantens hus som svært positive til NATO. Også det amerikanske folket viser i meningsmålinger at det stor oppslutning om NATO.

- Hvilke utfordringer står NATO overfor?

- Spenningsnivået har økt, og vi har flere utfordringer. Få kunne forutsi Russlands annektering av Krim. Det var heller ikke mange som spådde terrorangrepet mot USA den 11. september 2001. Terror som igjen har ført til invasjon og krig i både Afghanistan og seinere Irak.

Omstilling

- NATO har også definert cyber og verdensrommet som våre oppgaver. Kinas økonomiske utvikling og interesser er også viktig for NATO. Klimaforandringen er et annet eksempel som kan føre til sikkerhetspolitiske utfordringer som vi dag ikke kjenner konsekvensene av, sier Stoltenberg.

Samtidig peker generalsekretæren på at NATO har vist det han beskriver som en imponerende evne til omstilling.

- Hvordan er ditt forhold til Russlands president Vladimir Putin?

- Jeg møtte ham første gang da jeg var statsminister, tilbake i 2001. Jeg tror veldig på å være fast bestemt, og samtidig være villig til å snakke sammen. Det klarte vi i Norge overfor Russland under den kalde krigen. Jeg jobber for å forbedre forholdet til Russland, og jeg tror på relasjoner, sier Stoltenberg til Dagbladet.

Forebygge krig

Den kommende uke møtes forsvarsministerne i NATO-landene i Brussel. Stoltenberg bekrefter overfor Dagbladet at Midtøsten og Irak står høyt på dagsordenen på ministermøtet.

Et av de sentrale spørsmålene er om NATO skal involvere seg direkte i Irak, slik amerikanerne har gitt uttrykk for at de ønsker.

- Hele poenget med NATO er at vi skal forebygge og forhindre krig. Det gjør vi best med å stille opp for hverandre. Sammen skal vi i NATO være forberedt på det uforutsigbare, sier Jens Stoltenberg.