AVVISER SPARKING: Donald Trump sa søndag at han ikke har noen planer om å sparke spesialetterforsker Robert Mueller. Foto: AP Photo / Andrew Harnik / NTB scanpix
AVVISER SPARKING: Donald Trump sa søndag at han ikke har noen planer om å sparke spesialetterforsker Robert Mueller. Foto: AP Photo / Andrew Harnik / NTB scanpixVis mer

Trump etter rykteflom i Washington:
- Nei, jeg skal ikke sparke Mueller

Men presidenten kom uansett med et spark i retning av Robert Muellers etterforskning.

(Dagbladet): FBIs Russland-etterforskning, ledet av spesialetterforsker Robert Mueller, har vært en kilde til stor irritasjon for president Donald Trump.

I helga fortalte flere demokrater at ryktet i Washington er at Trump ønsker å sparke spesialetterforsker Robert Mueller.

- Ryktene fortalte i går at presidenten kommer til å holde en viktig tale mot slutten av neste uke. Og 22. desember, når vi er ute av Washington, så kommer han til å sparker Robert Mueller, sa kongresskvinne Jackie Spier, ifølge Newsweek.

Avviser sparking

Nå kan riktignok ikke Trump sparke Mueller selv, han måtte ha bedt visejustisminister Rod Rosenstein om å gjøre det, men ryktene har i alle fall svirret.

Søndag ble Trump personlig konfrontert med ryktene, og spurt om han vil vurdere å igangsette en prosess for å sparke Mueller.

- Nei, det vil jeg ikke, svarte Trump, ifølge nyhetsbyrået AP.

Samtidig lot ikke sjansen gå fra seg til å kommentere siste nytt fra Russland-etterforskningen.

Lørdag sendte nemlig Trumps trofaste støttespiller Kory Langhofer, som var rådgiver for Trumps overgangsteam, en epost til kongresskomiteer med anklager om at Robert Mueller og hans etterforskere skal ha fått tak i titusenvis av eposter på ulovlig vis.

Ifølge Langhofer skal etterforskerne ha fått utlevert eposter fra General Service Administration (GSA), et regjeringsbyrå som skal støtte opp om det føderale byråkratiet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Trumps overgangsteam benyttet seg av byråets fasiliteter fra Trump vant presidentvalget i november, og til hans innvielse i januar.

- Ikke privat epost

Langhofer argumenterer for at slike overgangsteam i realiteten er organisasjoner hvis materiale er privat og ikke underlagt lover som gjelder presidenter.

Samtlige påstander fra Langhofer tilbakevises på det sterkeste, både fra Muellers kontor og fra eksperter.

- Da vi hentet inn epostene som en del av den pågående etterforskningen, så sikret vi enten kontoeierens samtykke eller fulgte passende straffeprosess, sier talsperson for spesialetterforsker Muellers kontor, Peter Carr.

Også vise-sjef for GSAs juridiske avdeling, Lenny Loewentritt, går ut mot Langhofers påstander. I et intervju med Buzzfeed sier Loewentritt at medlemmer i overgangsteamet, «ved å bruke våre enheter», ble informert om at materialet «ikke ville bli tilbakeholdt ved håndhevelse av loven».

Loewentritt forteller at medlemmene i overgangsteamet måtte godta en rekke avtaler for å bruke byråets enheter, inkludert at enhetene kunne overvåkes og gjennomgås.

«Derfor kan man ikke forvente at det er privat».

- Ønske om å underminere etterforskningen

Randall Eliason, en tidligere føderal aktor, som underviser i hvitsnippkriminalitet ved George Washington University, sier at det ikke er overraskende at Muellers etterforskere ville ha epostene fra overgangsteamet.

- Det ville nesten være påtalemessig tjenesteforsømmelse å ikke gjøre det, sier Eliason, til Washington Post.

Han legger til at han ikke kan tenke seg «noen åpenbare privilegier» som skulle gjøre seg gjeldende for privatpersoner som ennå ikke sitter i regjeringen.

- Det er ikke din personlige epost. Hvis den slutter på .gov, så kan du ikke ha noen forventninger om at den er privat, sier Eliason, som mener at saken «fra utsiden ser ut som en del av et mønster der man prøver å underminere Muellers etterforskning».

Uansett mener mange at dette er en del av en kampanje fra Trumps allierte for å svekke Muellers kredibilitet. Da Trump kommenterte saken søndag avviste ha altså at han vil kvitte seg med spesialetterforskeren, men han lot ikke sjansen gå fra seg til å kritisere Mueller og hans etterforskere for epostene fra overgangsteamet.

- Det ser ikke bra ut. Det er ganske trist å se det. Mine folk var veldig opprørte over det. Jeg kan ikke se for meg at det er noe der, for å være ærlig. Fordi, som vi sa, det er ingen sammenblanding. Det er ingen sammenblanding i det hele tatt, sier Trump.

Han har som kjent hevdet at påstandene om sammenblanding er Demokratenes unnskyldning for å ha tapt valget, og at det hele er en «heksejakt».

Tre siktet

Heksejakt eller ikke, så langt har etterforskningen til Mueller ført til siktelsen av tre personer.

Den første som ble siktet var Trumps tidligere valgkampleder Paul Manafort, som sammen med sin forretningspartner Rick Gates i oktober ble siktet for hvitvasking falsk forklaring og sammensvergelse mot USA. Dette i forbindelse med ulovlig lobbyvirksomhet for prorussiske ukrainere.

Omtrent samtidig ble det kjent at George Papadopolous, en tidligere medarbeider i Trumps valgkampstab, hadde innrømmet å ha løyet til FBI.

Men den store bomba kom ikke før 1. desember. Da ble Michael Flynn, Trumps tidligere nasjonale sikkerhetsrådgiver, siktet for å ha løyet til FBI om samtaler han hadde med Russlands ambassadør Sergej Kisljak i perioden mellom Trump ble valgt og innsatt som president.

For Flynns del er det ikke samtalene i seg selv som er problematiske, men løgnene om samtalene. Han har sagt seg skyldig i å ha løyet.