Riksrettssaken:

Trump frikjennes

Etter en intens riksrettssak og kaotiske sluttprosedyrer er avgjørelsen klar.

Publisert
Sist oppdatert

Det var 6. januar at en folkemengde tok seg inn i kongressbygningen i Capitol Hill i Washington. Fem personer mistet livet i kaoset som oppsto.

Representantenes hus tok ut riksrettstiltale mot daværende president Donald Trump for oppildning til de voldelige opptøyene.

Tirsdag denne uka strartet riksrettssaken, og etter bare fem dager i det amerikanske Senatet er dommen mot USAs 45. president nå klar.

Donald Trump frikjennes.

- Forventet

For å dømme Trump, var det nødvendig med to tredels flertall.

57 senatorer stemte lørdag for at Trump er skyldig. Blant dem var sju republikanere og alle Demokratenes 50 senatorer.

43 senatorer stemte for frifinnelse, samtlige av disse er republikanere.

USA-forsker Anders Romarheim ved Institutt for forsvarsstudier (IFS) er ikke overrasket over det endelige resultatet.

- 57-43, det er jo ganske som forventet. Prosessen ble raskt politisert, og dermed liten mulighet for en reell prøving av skyldspørsmålet. Det var jo et svært dårlig signal når Republikanerne stemte for å avblåse hele saken da den startet, sier han til Dagbladet.

Som eneste president noensinne er Trump blitt stilt for riksrett to ganger. Begge ganger er han blitt frikjent.

Det har heller aldri før skjedd at en avgått president blir stilt for riksrett.

PINLIG: Under lørdagens høring i riksrettssaken mot Donald Trump, gikk den republikanske senatoren Dan Sullivan på en blemme. Han glemte hva han nettopp hadde stemt om. Vis mer

Demokratenes flertallsleder Chuck Schumer sier Donald Trump burde ha blitt dømt i riksrettssaken, og at republikanerne som frikjente ham, må leve med det.

- Trump fortjener å bli dømt, og jeg tror han vil bli dømt i folkets øyne, sier Schumer.

- Siste ord ikke sagt

Det var følgende republikanere som stemte for å dømme Trump: Richard Burr, Bill Cassidy, Susan Collins, Lisa Murkowski, Mitt Romney, Ben Sasse og Pat Toomey.

Heller ikke USA-ekspert ved Institutt for forsvarsstudier, Svein Melby, er overrasket over utfallet. Han mener utfallet viser at Trump har et solid grep om partiet.

Likevel sier han at siste ord om dette ikke er sagt.

- Resultatet var som forventet, men sju republikanere stemte skyldig og utgjorde, sammen med demokratene, et klart flertall for at han var skyldig i tiltalen. Men avstemningen viser at Trump har et solid grep om det republikanske partiet, sier Melby og fortsetter:

- Nå er det opp til rettsvesenet i USA å komme til bunns i hva som skjedde 6 januar. Siste ord om dette er definitivt ikke sagt, og trolig blir dette langt tøffere for Trump enn det vi var vitne til i Senatet.

Kaos i siste liten

Lørdag ettermiddag norsk tid gikk riksrettssaken inn i sine siste timer. Det skulle imidlertid vise seg å bli kaotisk.

Det ble nemlig stor oppstand da demokratene ønsket å kalle inn kongresskvinnen Jaime Herrara Beutler som vitne fremfor å gå løs på sluttprosedyrene som planlagt.

Vitneforslaget fikk flertall i Senatet, men allerede før det resultatet var klart, rådet forvirringen.

- Hva stemte vi på? spurte en senator.

OMBESTEMTE SEG: Den profilerte republikanske senatoren Lindsey Graham stemte først mot vitneførsel under lørdagens høring i riksrettssaken mot Donald Trump. Plutselig ombestemte han seg. Vis mer

Trumps forsvarsteam tordnet mot avgjørelsen. Det førte til intense forhandlinger på bakrommet, som til slutt endte i en enighet om å legge inn Herrera Beutlers offentlige uttalelse som bevis i saken, istedet for å føre henne som vitne.

- Nære på

På forhånd ble det spekulert i om flere Republikanere ville stemme mot fellelse av Trump.

Mitch McConnell, den mektigste Republikaneren i Senatet, sendte imidlertid tidligere lørdag ut en e-post til kollegaene sine, der han skriver at det var «nære på», men at han kommer til å stemme for frifinnelse av Trump.

- Jeg har blitt spurt direkte av flere av dere hvordan jeg kommer til å stemme, så jeg tenkte jeg kunne gjøre det kjent. Mens det var nære på, mener jeg at riksrett er et verktøy for å fjerne en president, og derfor mangler vi grunnlag, heter det i e-posten.

ALT OM USAVALGET

Gå til oversikten

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer