DEMONSTRERER: Demonstranter har i flere måneder demonstrert mot den planlagte byggingen av en oljerørledning som passerer ved indianerreservatet «Standing Rock» i Nord-Dakota. Foto: Lucas Jackson/Reuters
DEMONSTRERER: Demonstranter har i flere måneder demonstrert mot den planlagte byggingen av en oljerørledning som passerer ved indianerreservatet «Standing Rock» i Nord-Dakota. Foto: Lucas Jackson/ReutersVis mer

Trump godkjenner omstridte oljeprosjekter

USAs president Donald Trump godkjenner de to omstridte oljerørledningene Keystone XL og Dakota Access.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Barack Obama stanset i 2015 Keystone XL-prosjektet, en planlagt rørledning fra Canada til USA, med en såkalt presidentordre som Trump nå har reversert.

Miljøorganisasjoner frykter at Keystone-prosjektet vil bidra til å øke utslippene av klimagasser og frykter lekkasjer og forurensning.

Byggingen av den like omstridte rørledningen Dakota Access ble midlertidig stanset i desember etter store protester fra urfolk- og miljødemonstranter.

Sju års vurdering

Keystone XL-prosjektet ble vraket av Obama etter sju års vurdering.

- Oljerørledningen ville ikke ha bidratt på noen meningsfull måte til vår økonomi på lang sikt, sa Obama, som også la vekt på prosjektets betydning i klimasammenheng.

Da beslutningen ble kunngjort, sa Obama at rørledningen ikke ville ha bidratt til lavere drivstoffpriser for landets bilister. USAs energisikkerhet ville heller ikke ha blitt styrket ved å skipe «skitten» olje fra Canada gjennom landet, uttalte Obama.

Greenpeace kalte beslutningen en seier for miljøvernere, bønder og lokalsamfunnene langs den foreslåtte traseen.

- Kvalmende

Obamas beslutning skapte reaksjoner hos Republikanerne. Keystone XL ville ha dannet grunnlag for sårt tiltrengte arbeidsplasser, argumenterte republikanske politikere.

Republikanernes flertallsleder i Representantenes hus, Paul Ryan, kalte Obamas avgjørelse «kvalmende», og sa at Obama hadde forkastet tusenvis av godt betalte jobber, avvist USAs største handelspartner og overstyrt den amerikanske folkeviljen og flertallet i Kongressen.

Eierinteresser

Den nærmere 2.000 kilometer lange Dakota Access-rørledningen skal etter planen strekke seg fra Bakken-feltet i Nord-Dakota, via Sør- Dakota og Iowa til Illinois. Statoil er tungt inne på eiersiden i Bakken-feltet, som ble oppdaget på gården til den norskættede bonden Henry Bakken i 1951. Statoil er imidlertid ikke involvert i byggeplanene.

I grenseområdet mellom Nord- og Sør Dakota skal rørledningen etter planen legges under Missouri-elven tett ved siouxreservatet i Standing Rock.

Indianerne og miljøaktivister frykter at lekkasjer skal forurense den viktigste drikkevannskilden deres og hevder også at rørledningen vil krysse områder som har stor historisk og kulturell betydning. Motstanden har ført til en rekke sammenstøt mellom demonstranter og politi både lokalt og nasjonalt.

(NTB)