- MENER ALVOR: Jens Stoltenberg, generalsekretær i Nato, mener det vil være uklokt å tro at Donald Trump ikke mener alvor med truslene sine. Her er de to avbildet sammen i forbindelse med Nato-toppmøtet i Brussel i fjor sommer. Foto: Yves Herman / Reuters / NTB Scanpix
- MENER ALVOR: Jens Stoltenberg, generalsekretær i Nato, mener det vil være uklokt å tro at Donald Trump ikke mener alvor med truslene sine. Her er de to avbildet sammen i forbindelse med Nato-toppmøtet i Brussel i fjor sommer. Foto: Yves Herman / Reuters / NTB ScanpixVis mer

Nato

Trump skal ha tordnet bak lukkede dører. Stoltenberg ber Vesten ta Trump på alvor

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg ber Nato-medlemmene om å lytte til Trump, og kritiserer samtidig Norge for å gjøre for lite.

DAVOS (Dagbladet): - Man kan være enig eller uenig, men å tro at han ikke mener det han sier ... Det mener jeg er en sjanse man ikke bør ta.

Det sier Natos generalsekretær Jens Stoltenberg til Dagbladet bare dager etter at det nok en gang har dukket opp påstander om at USAs president Donald Trump ønsker å trekke landet fra forsvarsalliansen Stoltenberg leder.

Allerede under valgkampen fram mot presidentvalget i USA i 2016, gjorde Donald Trump det klart at han ikke var noen stor tilhenger av Nato.

Etter at han flyttet inn i Det hvite hus har Trumps klare krav vært at europeiske allierte må gjøre langt mer for å nå Natos mål om at alle skal bruke minst to prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) på forsvar.

Som ris bak speilet har det ligget en dårlig skjult trussel om å trekke USA ut av Nato.

- UKLOKT: Natos generalsekretær, Jens Stoltenberg, mener det vil være uklokt å se bort fra at Donald Trump mener alvor med truslene sine. Foto: Nicolai Eriksen / Dagbladet
- UKLOKT: Natos generalsekretær, Jens Stoltenberg, mener det vil være uklokt å se bort fra at Donald Trump mener alvor med truslene sine. Foto: Nicolai Eriksen / Dagbladet Vis mer

- Putins villeste drøm

Tidligere denne måneden meldte normalt velinformerte New York Times at den amerikanske presidenten, i flere interne samtaler med sine nærmeste rådgivere, har bekreftet at han ønsker å trekke USA ut av forsvarsalliansen.

Ikke navngitte kilder i Trump-administrasjonen, sier til avisa at Trump til stadighet tar opp temaet.

Å trekke seg fra alliansen, som har vært på plass siden 1949, «vil være en av de mest skadelige tingene en president kan gjøre mot USA», sier Michèle A. Flournoy, tidligere statssekretær i forsvarsdepartementet i Obama-administrasjonen.

- Det ville ødelagt en mer enn 70 år lang prosess med krevende arbeid over flere administrasjoner, både republikanere og demokrater, som ble gjort for å forme det som kanskje er den kraftigste alliansen i historien, sier Flournoy til New York Times og legger til:

- Det vil også være den villeste seieren Valdimir Putin kunne drømt om.

FREKK?: USAs president ville helst stå på første rad da Jens Stoltenberg ga NATO-lederne en omvisning på NATOs nye hovedkvarter i 2017. Det gikk hardt utover Montenegros statsminister Dusko Markovic. Video: AP / NTB Scanpix Vis mer Vis mer

Som den klart største militærstyrken i Nato, vil det være en kraftig svekkelse av alliansen. Flere har advart om at et amerikansk farvel til Nato kan være ensbetydende med at hele forsvarsalliansen vil rakne.

- Vil være uklokt

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg sier til norsk presse i Davos at det vil være dumt å ikke ta advarslene fra Donald Trump på alvor.

- Vi har sett at Trump har fulgt opp på andre områder hvor han har sterke meninger. Enten det gjelder klimaet, handelsavtaler eller Iran-avtalen, så har han gjort som varslet, sier Stoltenberg til Dagbladet og legger til:

- Man kan være enig eller uenig i det, men han varslet at han ville trekke seg fra klimaavtalen, innføre tollsatser og trekke seg fra Iran-avtalen, og har gjort det. Han har også varslet tydelig at for ham så forutsetter Nato-samarbeidet en mer rettferdig byrdefordeling. Jeg mener det er uklokt å se bort fra at han mener alvor.

Tordnet

Nato-toppmøtet i Brussel i begynnelsen av juli i fjor brøt ut i fullstendig kaos, etter Trumps trusler - som av mange ble oppfattet som at den amerikanske presidenten ville trekke USA ut av Nato dersom han ikke fikk det som han ville. Nærmest umiddelbart.

Under en oppsiktsvekkende improvisert pressekonferanse etter møtet, hvor Trump blant annet hyllet seg selv som «et veldig stabilt geni», svarte presidenten på en måte som ikke utelukket at han hadde kommet med trusler om å trekke USA ut av forsvarsalliansen.

Folk som var til stede på møtet før pressekonferansen uttalte at Trump tordnet fram et budskap om at USA ville «gå alene», hvis ikke land som Tyskland var villige til å betale mer til Nato.

- Galskap

Trumps trusler har satt en støkk i politikere over hele den vestlige verden. Også i USA der medlemmene av representantenes hus denne uka sendte en kraftig advarsel til Trump, med et lovforslag som vil forby den amerikanske presidenten å bruke offentlige midler til å trekke USA ut av Nato. 357 av medlemmene stemte for, mens 22 republikanere stemte nei.

- Det er på et vis galskap at vi må gjøre dette. Jeg tar USAs president på alvor. Han har på ingen måte lagt skjul på sin forrakt mot Nato, ei heller sin vilje til å vurdere å forlate alliansen, sier demokraten Tom Malinowski til nyhetsbyrået Reuters.

Lovforslaget blir sendt videre til Senatet, hvor Republikanerne har kontroll og hvor det er langt mer usikkert hvordan representantene vil stemme.

Nato-spørsmålet har imidlertid vært en av få hjertesaker for Trump, hvor både partifeller og Demokratene motarbeider ham.

- Gjør mer enn på lenge

Stoltenberg gir imidlertid uttrykk for at Trumps tøffe krav har fått positive følger.

- Den gode nyheten er at europeiske Nato-land gjør mer enn på lenge. For det første så gjør vi mer sammen, øker beredskap og er til stede i Øst-Europa. Jeg vet at Washington legger merke til at flere land stiller opp, og at flere land møter to-prosentmålet. Det kommer også mye mer penger på bordet, sier Stoltenberg.

Han mener at en investering i forsvar innen Nato-alliansen er en investering i politisk samhold på tvers av landegrenser.

- Den viktigste grunnen til at vi skal gjøre det er at Europa trenger skip som kan seile, fly som kan fly, soldater som er veltrente og velutstyrte, men det har den tilleggseffekten at det også er en investering i transatlantisk politisk samhold. Så investerer man i forsvar i Europa, får man også en sterkere amerikansk forpliktelse til Nato. Det gir en dobbel gevinst å investere i forsvar i Europa.

- Hvordan ligger Norge an?

- Norge har økt, men andre land har økt mer. Det gjør at Norge faller på listen over land som bidrar til Nato. I 2014 lå Norge på sjetteplass. Det er fortsatt tidlig å si hvor det ender i år, men det kan fort bli 11. eller 12. Norge er på vei nedover, mens andre land er på vei oppover. Vi er det eneste nabolandet til Russland i Nato som ikke bruker to prosent.

- For lite

Han understreker imidlertid at Nato setter pris på at Norge bruker mer penger på forsvar.

- Men i forhold til andre europeiske land så øker vi mindre i Norge, og dermed faller vi. Vi er ganske langt unna toprosentmålet. Vi setter stor pris på det Norge bidrar med, for det har gjennomgående høy kvalitet, men det er også gjennomgående for lite. Vi har gode soldater, men de er for få. Vi har gode kapasiteter, men det er for lite. Vi bidrar til Nato, men det er for små bidrag, sier Natos generalsekretær til Dagbladet.

UFORUTSETTE HENDELSER: Noen ganger går ikke ting alltid som man håper. Litt ekstra kjedelig er det at det inntreffer flere tusen meter over bakken med hele verdenspressen på slep. Video: Nicolai Delebekk Vis mer