HARDT UT: Donald Trump vil ha «tøffhet og årvåkenhet». Foto: AP / Cliff Owen / NTB scanpix
HARDT UT: Donald Trump vil ha «tøffhet og årvåkenhet». Foto: AP / Cliff Owen / NTB scanpixVis mer

Trump takket for «gratulasjonene for å ha rett» etter Orlando-massakren

Har steget på meningsmålingene etter tidligere terroraksjoner.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Etter de første meldingene om skytingen på homo-nattklubben Pulse, meldte både presidentkandidatene Hillary Clinton og Donald Trump. Clinton med én melding på engelsk og én på spansk, med en erklæring om støtte til de berørte.

Trump nøyde seg først med å bemerke at det var en «really bad shooting».

«Vil ikke ha gratulasjoner»

Fire timer senere, fulgte Trump opp med to meldinger. Én om at han ba for ofrene og de pårørende, samtidig som han spurte: «Når vil dette stoppe? Når vil vi bli tøffe, smarte og årvåkne (vigilant)»?

Og én melding om at han «setter pris på gratulasjonene for å ha rett angående radikal islam», men at han «ikke vil ha gratulasjoner». «Jeg vil ha tøffhet og årvåkenhet. Vi må være smarte!» skrev han.

Meldingen fikk mildt sagt og Washington Posts Chris Cillizza mener det avslører Trumps største svakhet: Mangel på empati.

Ca 22.30 norsk tid kom han med en lengre uttalelse på sin egen hjemmeside, hvor han sier at Barack Obama bør trekke seg som president, fordi han ikke nevnte «radikal islam» da han uttalte seg om angrepene tidligere i kveld. Han varsler samtidig en større tale om «terrorangrepet, innvandring og nasjonal sikkerhet».

Hilmar Langhelle Mjelde, forsker ved Rokkansenteret, sier Trump tidligere har gått fram på meningsmålingene i kjølvannet av store terrorhandlinger, som i Paris og California før jul.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Han har markert seg hver gang det skjer ting som dette. Mange velgere ser han som en sterk, resolutt leder, og en som vil kunne beskytte rikets sikkerhet som president. De relativt mange terrorangrepene det siste halvannet året kan gjøre terrorisme til et hovedtema i valgkampen, noe det ikke har vært siden 2004, sier Mjelde til Dagbladet.

Obama: Vi må velge

Obama talte fra Det hvite hus i 20.00-tida i kveld.

- Vi vet nok til å si at dette er en terrorhandling, sa han.

- Vi vet at gjerningsmannen er en person med mye hat.

- Han var bevæpnet med rifle og håndvåpen. Dette sier noe om hvor lett det er å skyte folk i en skole, kirke eller andre steder. Vi må bestemme oss om det er et slikt land vi skal være, sa Obama.

Obama henviste her til våpenlovgivningene i landet, som han i årevis har forsøkt å endre.

- Vi skal ikke la oss skremme vende oss mot hverandre, sa presidenten.

Ca kl. 20.45 norsk tid fulgte Hillary Clinton opp med en Facebook-post, hvor hun sa at hun vil gjøre alt hun kan for å forhindre angrep som dette - inkludert å kjempe mot «internasjonal terrorisme». Hun skriver også at hun lover å kjempe for rettigheter til homofile i USA, og for å strengere våpenlovgivning.

Liten tro på endringer

Selv om dette er den dødeligste masseskytingen i amerikansk historie, tror ikke Mjelde den vil føre til reelle endringer i våpenpolitikken.

- De som ønsker strengere våpenlover klarte ikke å gjøre noe særlig med våpenpolitikken selv etter Sandy Hook-massakren, selv om det den gang ble gjort et storstilt forsøk på det. Våpenlobbyen har ingen effektiv motpart, og våpentilhengerne står så sterkt og har så mange vetomuligheter i Kongressen, at det er liten grunn til å tro på noen særlige endringer, selv om det er et visst spillerom på delstatsnivå, sier Mjelde til Dagbladet.