UT AV PARISAVTALEN: Trump annonserte at USA vil droppe Parisavtalen, en av de viktigste klimaavtalene mellom verdens nasjoner. Foto: AFP Photo / NTB Scanpix
UT AV PARISAVTALEN: Trump annonserte at USA vil droppe Parisavtalen, en av de viktigste klimaavtalene mellom verdens nasjoner. Foto: AFP Photo / NTB ScanpixVis mer

Trump-talen som begrunner klimanekten full av usannheter

Da USAs president argumenterte for å trekke seg ut av Paris-avtalen, lente han seg på halvsannheter, usannheter og omstridt statistikk.

(Dagbladet): Det var kanskje Washington D.C.s dårligst bevarte hemmelighet, men torsdag gjorde USAs president Donald Trump det offisielt:

USA trekker seg ut av den såkalte Paris-avtalen, en avtale mellom nær sagt alle verdens land om å redusere sine utslipp kraftig.

Fra hagen utenfor Det hvite hus begrunnet Trump Paris-exiten i en tale. Den inneholdt en rekke halvsannheter, usannheter og omstridt statistikk, ifølge amerikanske faktasjekkere.

Kunne ha endret målsetninger

- Vi trekker oss ut, men vi vil starte å forhandle og se om vi kan få laget en avtale som er rettferdig, sa Trump blant annet om hvorfor han ville trekke USA - en av verdens største forurensere - ut av klimaavtalen.

Faktasjekkerne i Washington Post kaller dette utsagnet «forunderlig». Hvert land som er med i Paris-avtalen, har nemlig satt sine egne mål. Trump kunne derfor ha endret USAs målsetninger som hans forgjenger Barack Obama satte. Det er teknisk sett tillatt, ifølge Washington Post.

Det som er uhyre usannsynlig er at andre land med i avtalen vil være villig til å reforhandle avtalen, slik Trump ga til uttrykk for at han ville.

Kina-bløff

- Kina vil kunne få lov til å bygge hundrevis av nye kullkraftverk. Så vi kan ikke bygge kullkraft, men de får lov, ifølge denne avtalen, sa Trump om hvorfor han mente avtalen var urettferdig for USA.

Det er i beste fall en halvsannhet, ifølge faktasjekkerne hos Politifact. I henhold til Paris-avtalen så skal hvert enkelt avtaleland erklære hvor mye de vil kutte utslippene sine med, og hvilke tiltak de skal sette i verk for å nå målene. Avtalen nekter ikke land å bygge for eksempel kullkraftverk. Det er derfor uriktig at USA blir - gjennom Paris-avtalen - nektet å bygge kullkraftverk, men det er riktig at Kina «får lov».

Uavhengig av om Kina - i henhold til Paris-avtalen - faktisk ikke blir hindret i å lage nye kullkraftverk, har den asiatiske stormakten tatt skritt for å stoppe byggingen av nye kullkraftverk.

I januar stoppet landet blant annet byggingen av 103 nye kullkraftverk, og de siste tre årene har de kuttet i kullbruken, ifølge Politifact.

- Koster 2,7 mill. jobber

- Å overholde vilkårene i Paris-avtalen og de tyngende energibegrensningene den har lagt på USA, kan koste Amerika så mange som 2,7 millioner jobber i løpet av 2025. Dette inkluderer 440 000 færre fabrikkjobber - ikke det vi trenger, sa Trump under talen i går.

Han viste selv til hvor han hadde statistikken fra, og tallene samsvarer med den faktiske rapporten statistikken stammer fra. Men, poengterer Washington Post, det er grunn til å ta tallene med en klype salt.

Rapporten ble finansiert av Det amerikanske handelskammeret og et kapitalråd - uttalte fiender av Paris-avtalen. I tillegg tar rapporten utgangspunkt i noe analytikere ikke mener er veldig sannsynlig: at USA klarer å kutte 26 til 28 prosent av utslippene sine innen 2025, skriver Washington Post.

Begrenset effekt

- Selv om Paris-avtalen ble implementert for fullt, og alle nasjoner overholdt alle sine mål, er det beregnet at det bare vil føre til en reduksjon på 0,2 grader i løpet av år 2100, sa Trump.

Her henviser presidenten til en forskningsrapport utarbeidet av Massachusetts Institute of Technology (MIT) fra 2015. Den rapporten er utdatert, og Trump har feiltolket den, er budskapet fra MIT selv, ifølge Reuters. Reduksjonen vil være på 0,6 til 1,1 grader, ikke 0,2 slik Trump hevdet, skriver nyhetsbyrået.

Uansett er ikke det nok. Paris-avtalen tar sikte på å begrense den globale oppvarmingen til to grader celsius, men man visste allerede da man ferdigforhandlet avtalen at man ikke ville nå det målet. Avtalen er utformet slik at den skal være dynamisk.

- Hvert femte år skal avtalelandene innrapporterte hva de skal bidra med neste periode. Så er det en regel om at målene skal bli mer og mer ambisiøse, sier Håkon Sælen, seniorforsker ved Cicero senter for klimaforskning.

PARISAVTALEN: Trump annonserte at USA vil droppe Parisavtalen, en av de viktigste klimaavtalene mellom verdens nasjoner. Video: CNN Vis mer

- Man har allerede fått inn de første rapportene, og analysene er klare: bidragene er ikke tilstrekkelige for å begrense oppvarmingen til to grader, legger han til.

Lite ambisiøs

Å tolke det som et endelig tap, er imidlertid lite fruktbart, mener seniorforskeren.

- Det er kanskje det mest problematiske med Trumps klimapolitikk. Istedenfor å bidra til prosessen med økt ambisjon, senker han det. Han framstiller denne avtalen som noe alle andre tjener på, mens USA taper. Klima er imidlertid et kollektivt gode hvor alle tjener på samarbeid, sier Sælen.

Det Trump gjorde torsdag, annonsere at USA vil trekke seg fra Paris-avtalen, er imidlertid ikke det samme som at USA har gått ut av avtalen.

- Det må gå fire år fra avtalen trådte i kraft, før noen kan sende inn en utmeldelse. Det vil si at USA ikke kan sende inn en utmeldelse før om 3,5 år. Deretter tar det ett år før utmeldelsen trer i kraft, sier seniorforskeren.

Det tidspunktet sammenfaller for øvrig med USAs neste presidentvalg i 2020.