Trumps «angrepsordre» kan være psykologisk krigføring

Donald Trumps angivelige ordre om et angrep på Iran kan være et ledd i psykologisk krigføring, mener forsker Kjetil Selvik.

PSYKOLOGI: NUPI-forsker Kjetil Selvik mener Donald Trumps ordre om å angripe Iran kan være psykologisk krigføring. Foto: Carlos Barria / Reuters / NTB Scanpix
PSYKOLOGI: NUPI-forsker Kjetil Selvik mener Donald Trumps ordre om å angripe Iran kan være psykologisk krigføring. Foto: Carlos Barria / Reuters / NTB ScanpixVis mer

Flere medier skriver at det amerikanske militæret torsdag forberedte et angrep på radarstasjoner, rakettbatterier og andre mål i Iran, men at angrepet ble avblåst av Trump i siste liten.

Trump selv sier at han ombestemte seg da han fikk vite at det kunne ta livet av 150 mennesker.

- Ti minutter før angrepet stanset jeg det – det var ikke proporsjonalt med nedskytingen av en ubemannet drone, skriver Trump på Twitter fredag.

Han føyer til at Iran aldri vil greie å skaffe seg atomvåpen.

Kilder i den amerikanske regjeringen har opplyst til New York Times at presidenten ombestemte seg etter at kampfly angivelig hadde tatt av og marineskip var satt i angrepsposisjon.

Skeptisk forsker

NUPI-forsker Kjetil Selvik påpeker at påstandene om angrepsplanene sender et signal til Iran om at landets handlinger kan få store konsekvenser.

- De kan dermed være et ledd i psykologisk krigføring. Det handler om å skremme fienden med ord eller trusler om krig, sier han til NTB.

Selvik understreker at han generelt er skeptisk til opplysninger som kommer fra partene i det storpolitiske spillet som pågår mellom Iran og USA.

Han sier vi ikke vet om amerikanske journalister selv har fått fatt i hemmelige opplysninger om et angrep, eller om opplysningene bevisst er lekket av USAs regjering.

Det var natt til torsdag at Iran skjøt ned et ubemannet amerikansk overvåkingsfly. Iran hevder dronen befant seg i iransk luftrom, mens USA mener den ble skutt ned i internasjonalt luftrom.

REAGERER: USAs president Donald Trump sier USA «er forberedt» i situasjonen med Iran. Nå svarer Iran at de er klare for krig. Video: NTB Scanpix. Reporter: Kristoffer Løkås Vis mer

- Ble advart av Trump

Iranske kilder har sagt til nyhetsbyrået Reuters at de mottok en advarsel fra Trump selv natt til fredag. Budskapet ble formidlet av Oman, siden USA og Iran ikke har diplomatiske forbindelser.

Dette ble imidlertid avvist av en offisiell iransk kilde få timer senere.

- Amerika sendte ikke noen beskjed gjennom Oman til Iran. Det er ikke noen sannhet i det, sier Keyvan Khosravi, talsmann for det nasjonale iranske sikkerhetsrådet, til iransk TV.

Ifølge de første ikke navngitte kildene advarte Trump om at et amerikansk angrep på Iran var nært forestående. Samtidig skal han ha sagt at han var imot krig og at han ønsket samtaler fra Iran.

Iranerne svarte angivelig at det er landets øverste leder, ayatolla Ali Khamenei, som må ta stilling til eventuelle samtaler.

- Betydelig fare for krig

Kjetil Selvik sier han tror verken Trump eller Khamenei ønsker en militær konflikt. Likevel mener han krigsfaren er betydelig.

En av grunnene er at det kan være vanskelig for landene å finne en vei ut av en situasjon som blir stadig mer spent og konfliktfylt.

I forkant av drone-nedskytingen har USA anklaget Iran for å stå bak sabotasje mot en rekke tankskip. Iran avviser beskyldningene, men USA hevder å ha bevis for at Iran står bak.

- Hvis de fortsetter i dette giret, er det stor fare for at det en gang går galt, sier Selvik, som er seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

Økonomiske sanksjoner

I tillegg er det innflytelsesrike personer både i USA og Iran som trolig er mer konfliktsøkende enn Trump og Khamenei.

I Iran regnes Revolusjonsgarden som mer risikovillig enn landets regjering. Og Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver, John Bolton, har lenge vært tilhenger av et militært angrep på Iran for å fjerne dagens iranske ledere fra makten.

Etter at Trump i fjor trakk USA fra den internasjonale avtalen om Irans atomprogram, har han innført svært harde økonomiske sanksjoner mot Iran.

Regjeringen i Iran håpet lenge at det kunne være mulig å redde avtalen med støtte fra land i Europa. Men iranske myndigheter har nå varslet at også de kommer til å bryte med en av bestemmelsene i avtalen.

- Det kan virke som de har gått over til en strategi som går ut på å presse tilbake, sier Selvik.