TRUMP-EFFEKT: NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg tar imot USAs president Donald Trump til Trumps første NATO-toppmøe i 2017. Der refset Trump de europeiske NATO-landene etter noter for å ligge etter med forsvarsbudsjettene. Nå går forsvarsbudsjettene opp. Ifølge Stoltenberg har Trumps klare tale hatt effekt. Foto: Lars Eivind Bones/Dagbladet
TRUMP-EFFEKT: NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg tar imot USAs president Donald Trump til Trumps første NATO-toppmøe i 2017. Der refset Trump de europeiske NATO-landene etter noter for å ligge etter med forsvarsbudsjettene. Nå går forsvarsbudsjettene opp. Ifølge Stoltenberg har Trumps klare tale hatt effekt. Foto: Lars Eivind Bones/DagbladetVis mer

Stoltenberg om Trump-effekten

- Trumps klare tale har virket

Donald Trump har rast og truet europeiske allierte til å bruke mer penger på NATO. Jens Stoltenberg er ikke i tvil om at Trumps «klare tale» har hatt effekt.

BRUSSEL (Dagbladet): - Det jeg har sagt, og som jeg står ved, er at den veldig klare talen fra Trump har en effekt. Det tror jeg for eksempel alle som deltok på toppmøtet i juli i fjor, ser. Men man kan aldri med sikkerhet slå fast hvor mye som ville kommet inn uansett, uten den veldig klare talen fra Trump, sier Stoltenberg.

Refset allierte

Trump skapte brudulje både på sitt første toppmøte i 2017 og på toppmøtet i fjor sommer, da han nærmest truet med at USA ville trekke seg fra alliansens forpliktelser dersom de europeiske allierte ikke punget ut mer til NATO-forsvaret.

USA står nå for omlag 72 prosent av NATOs forsvarsutgifter, og dette mener Trump er grovt urimelig. I sin første NATO-tale i Brussel i 2017 sa han nærmest at de europeiske NATO-landene «skylder» USA penger.

Byrdefordeling

«Byrdefordeling», eller økning av forsvarsbudsjettene til 2 prosent av medlemslandenes BNP, er igjen tema på forsvarsministermøtet i Brussel.

NATO får ved årsskiftet fått rapporter fra alle landene om hvordan de ligger an i forhold til 2-prosent-målet, som alle har vært enige om at de skal nå innen 2024. Stoltenberg opplyste på sin pressekonferanse i går (tirsdag) at europeiske allierte og Canada siden 2016 brukt 41 milliarder dollar mer på forsvar. Basert på de nye rapportene vil tallet øke til over 100 milliarder dollar neste år.

- De allierte investerer også mer i moderne utstyr, og bidrar mer med styrker til våre oppdrag og operasjoner, sa Stoltenberg.

Tall Trump vil se

På spørsmål fra NTB om hvorfor NATO regner spesielt fra 2016, svarer Stoltenberg at amerikanerne er særlig interessert i endringer fra dette året, siden det var da Donald Trump ble president.

- Amerikanerne har merket seg tallene, som også ble referert i State of the Union-talen. Jeg er opptatt av å overbevise amerikanerne om at europeerne nå bruker mer på forsvar, og derfor bruker jeg tall som illustrerer det, sier Stoltenberg.

På toppmøtet i Brussel i 2017 ble det besluttet en strengere innrapportering om landenes forsvarsbudsjetter enn før. Landene skal gi NATO «troverdige» planer for hvordan de skal nå målet om 2 prosent innen 2024.

Ernas plan

Rapporten for 2018 viser at Norge bruker 1, 61 prosent av BNP til forsvar. Statsbudsjettet for neste år tyder på at tallet blir 1, 59 prosent, altså en prosentuell nedgang, selv om økningen i kroner og øre var 4, 5 milliarder.

Planene skal sendes inn av regjeringssjefen og være politisk forpliktende. Stoltenberg vil ikke svare på om Norge har kommet med en troverdig plan for å nå målet.

- Vi vil ikke offentliggjøre tall for hvert enkelt land nå. Vi vet at tallene justeres gjennom året, og vi får sikrere tall senere. Det jeg kan si, er at et flertall av NATOs medlemsland har en plan for å nå 2 prosent-målet, sier Stoltenberg.

Statsminister Erna Solberg og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen har tidligere sagt at neste langtidsplan for Forsvaret vil ha som premiss at Norge skal «bevege seg mot 2 prosent-målet innen 2024.» Denne formuleringen er i tråd med formuleringen fra NATO-toppmøtet i Wales i 2014, men fra i fjor til i år forsvarsutgiftenes andel av BNP altså gått ned.