President Donald Trump vakte oppsikt med den eneste talen han har holdt så langt, etter at valglokalene stengte i USA.

Her gikk han ut mot «valgjuks», uten å ha noen beviser for det, og truet med å ta opptellingen av poststemmer til Høyesterett.

- Målet er nå å sikre integriteten for denne nasjonen. Dette er en stor svindel mot vår nasjon. Vi vil at loven skal bli brukt riktig. Vi vil gå til Høyesterett. Vi vil at all stemming skal stoppe. Vi vil ikke at de skal finne stemmesedler klokka 04 om morgen og legge dem til lista. Det er et veldig trist øyeblikk, sa Trump.

- En trussel mot demokratiet

Men denne trusselen vil ikke Trump komme noen vei med, mener USA-ekspert Eirik Løkke, rådgiver i Civita.

- Høyesterett har allerede vurdert at de ikke vil stoppe dette, sier Løkke til Dagbladet.

- Trump kan sutre og si at han vil levere et søksmål om en avslutning av opptellingen av i utgangspunktet lovlige avgitte stemmer, noe som i seg selv er absurd, men det blir veldig vanskelig for ham å få gehør for dette kravet, fortsetter Løkke.

- Galskap

- Høyesterett i USA, med Amy Coney Barrett og John Roberts, vil ikke gjøre USA om til en bananrepublikk, selv om Trump ønsker det. Dette er gode jurister, ikke lakeier for Trump, sier han og utdyper:

- De vil gjøre sine egne vurderinger, uavhengig av hva Trump måtte mene, og vil ikke gå med på all slags galskap fra Trump.

- Er det det du mener dette er? Galskap?

- Ja, det er akkurat det det er, når en sittende president vil undergrave valget fordi han leder på de foreløpige opptelte stemmene. Jeg har aldri sett noe liknende.

Jokeren

Førsteamanuensis Sondre Torp Helmersen ved Det juridiske fakultet på UiT Norges arktiske universitet er enig.

- Domstolene siler ut sakene de vil ha. Er søksmålet uten fundament, avviser de saken. Så er jo jokeren at Trump har innsatt en del dommere, som kan føle en viss lojalitet til ham, men de er profesjonelle jurister. Selv om de lener i samme politiske retning som Trump, er de ikke hans slaver i domstolen, sier Helmersen.

- Hykleri

Onsdag og natt til torsdag, norsk tid, ble det klart at Trump-administrasjonen vil ta valgresultatet i Pennsylvania, Wisconsin og Michigan til retten.

Eirik Løkke i Civita tror ikke Trump vil komme noen særlig vei her heller.

- De kjører på videre. Og de vil holde på med dette så lenge de tror de lykkes og kanskje lengre, sier han.

Helmersen stemmer i:

- Mest sannsynlig har det ikke skjedd noe galt og da kommer han ingen vei. Da kan han prøve å trenere prosessen så lenge som mulig.

I Pennsylvania demonstrerer Trump-velgere og krever at opptellingen skal stanses. I Arizona er det motsatt. Joe Biden ligger nå kun drøyt 2,4 prosentpoeng foran Donald Trump i Arizona etter at Trump har hentet inn deler av forspranget i delstatens største fylke, Maricopa.

- Der krever tilhengerne hans at alle forhåndsstemmene må bli talt opp. Dette er et hykleri av en helt annen verden, mener Løkke.

Siste frist

I den amerikanske grunnloven finnes det klare bestemmelser om når valgmannskollegiet skal møtes og sertifisere valget. I år skjer dette den 14. desember. Samtidig finnes det en såkalt «safe harbour day».

- Safe day i år er den 8. desember. Dette er absolutt siste frist for delstatene å levere inn resultatet fra valget. Leveres det senere, risikerer staten at resultatet ikke kommer med, forklarer Løkke.

Sondre Torp Helmersen ved UiT Norges arktiske universitet viser til valget i 2000 mellom Al Gore og George W. Bush.

Valget var svært jevnt i Florida, og mange mente at Gore hadde krav på ny opptelling, men dette ble slått fast som grunnlovsstridig av Høyesterett. Dermed ble Bush erklært som valgvinner.

Helmersen forklarer at i 2000 klarte man å løse valgkonflikten i tide før safe day, og påpeker at situasjonen var mye mer jevn og usikker da enn situasjonen er nå.

- Om det blir omtelling i noen stater, kan det bli et annet resultat. Men det er lite sannsynlig. Jeg tror heller ikke han kan få gjennomslag for å unnlate å telle poststemmene.

Ny opptelling

Å kreve en ny opptelling har imidlertid Trump sin fulle rett til når resultatet er svært jevnt.

- Er seiersmarginen på under 1 prosent blir det automatisk en ny opptelling, sier Eirik Løkke.

I Wisconsin er det allerede varslet en ny opptelling.

Løkke mener at det viktigste i USA nå er at de som jobber med å telle opp stemmene får arbeide uten forstyrrelser eller i ytterste konsekvens det som oppfattes som trusler om bruk av vold. Flere steder meldes det om demonstrasjoner på utsiden av valglokalene.

Det har vært spekulert i om Trump kan komme til nekte å gå av som president. Det tror ikke Helmersen han kommer noen vei med.

- Så er spørsmålet hva det betyr å være president i USA. I Venezuela har de to personer som hevder å være president. Vi kan få en sånn situasjon i USA, men det er langt igjen dit. Om det går helt til det ekstreme, kan det i praksis bli opp til militæret å avgjøre hvem som er president. Men Trump kommer til å forlate Det hvite hus i januar.

Tre konspirasjoner om valgfusk som viste seg ikke å stemme

- Ingen bein å stå på

Professor i statsvitenskap Jennifer Leigh Bailey ved NTNU forklarer at hver delstat har forskjellige prosedyrer når det gjelder opptelling av stemmer, og at det derfor er vanskelig å få noen helhetsoversikt.

- Men det demonstrantene ønsker er å stoppe opptellingen. Et republikansk søksmål har ingen bein å stå på, sier hun.

I år er det mange poststemmer på grunn av pandemien. Særlig Demokratene har stemt via posten for å unngå å bli smittet av covid-19. Bailey forklarer at å stemme på denne måten ikke er unormalt, men noe mange ikke er vant til.

Hun påpeker også at det er omstridt hvorvidt stemmesedlene som ankommer etter 3. november skal telles opp.

- Det er knappe marginer mens det telles opp, og det forandrer seg time for time. Dette skaper en angst over prosessen. En angst Trump har skapt over flere måneder, men som egentlig er en naturlig del av prosessen. Det ser dårlig ut, men det er ikke det. Det er legitime stemmer som telles opp. Demonstrantene ønsker ikke at de skal telles opp, men det er grunnleggende galt å stille spørsmål ved det.

Omstridt

Om Trump kan få omtelling i noen delstater, kommer an på det juridiske grunnlaget i den aktuelle staten.

- Søksmålene har et dårlig juridisk grunnlag. Poenget er å så tvil og hale ut tiden.

Hun understreker at om Trump får gjennomslag for truslene sine, har USA aldri hatt en slik situasjon. Selv under borgerkrigen var det mange som ikke aksepterte Abraham Lincoln som president, men de aksepterte valget.

- Trump kan nekte å gå av, men spørsmålet er om han får medhold juridisk. Han kan sitte i Det hvite hus og si at han ikke går av, men om Biden vinner, er det han som er president fra januar. Da går Trump av 20. januar uansett. Punktum.