NYTT LIV: Norske Emmanuel Munyaruguru (52) klarte å flykte etter at borgerkrig og folkemord herjet i Rwanda, og har nå etablert seg i Tromsø. Foto: Lars Åke Andersen / Dagbladet.
NYTT LIV: Norske Emmanuel Munyaruguru (52) klarte å flykte etter at borgerkrig og folkemord herjet i Rwanda, og har nå etablert seg i Tromsø. Foto: Lars Åke Andersen / Dagbladet.Vis mer

Truslene, flukten og veien mot et nytt liv

Norske Emmanuel (52) snakker ut om den dramatiske flukten etter borgerkrig og folkemord i Rwanda.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Borgerkrigen i Rwanda (1990-94) blusset opp etter at Rwandas president Juvénal Habyarimana ble drept i et attentat 6. april 1994. Nedskytingen av presidentflyet utløste de hendelser som er kjent som folkemordet i Rwanda.

Helvete var løs. Det var kaos i 100 dager.

Da presidentflyet ble skutt ned, jobbet Munyaruguru i forsvarsdepartementet i hovedstaden Kigali. Kona hans ble raskt evakuert da urolighetene brøt ut, mens Emmanuel selv holdt ut i Rwanda til begynnelsen av juli. Da måtte han flykte.

- Det er vanskelig å beskrive den flukten nå. Vi var i krig, sier Emmanuel Munyaruguru (52) til Dagbladet.

- Vi flyktet gjennom jungelen. Ikke fordi vi ville, men fordi vi var tvunget, sier Munyaruguru.

Han er nå lokalpolitiker for Arbeiderpartiet, prosjektleder i kommunen, selvstendig næringsdrivende og aktiv i den veldedige organisasjonen Terre de Paix Agakiza.

Beskyldninger Samtidig som krigen raste mellom regjeringsstyrkene og opprørshæren til Rwandisk Patriotisk Front (RPF), ble også deler av sivilbefolkningen engasjert i massakrer. Anslagsvis 800 000 mennesker ble drept. 

TRAGEDIEN: 800 000 mennesker ble drept under folkemordet. Her er en fransk soldat på utkikkspost under Operasjon Turkis, et FN-oppdrag som Frankrike påtok seg for å beskytte sivilbefolkningen sør-vest i Rwanda. Oppdraget varte i to måneder fra 22. juni 1994. Foto: AFP / Pascal Guyot / Scanpix
TRAGEDIEN: 800 000 mennesker ble drept under folkemordet. Her er en fransk soldat på utkikkspost under Operasjon Turkis, et FN-oppdrag som Frankrike påtok seg for å beskytte sivilbefolkningen sør-vest i Rwanda. Oppdraget varte i to måneder fra 22. juni 1994. Foto: AFP / Pascal Guyot / Scanpix Vis mer

Emmanuel Munyaruguru er blitt hengt ut som mistenkt folkemorder, og for å ha vært med på å finansiere opprørsgrupper i det østlige DR Kongo.

Han har i Norge vært etterforsket for disse forhold. Mistanken om deltakelse i folkemordet var basert på en liste med 19 navn som ble overlevert norske påtalemyndigheter etter at Rwandas justisminister Jean de Dieu Mucyo og riksadvokat Gerald Gahima kom til Norge i 2002, etter invitasjon fra Den Norske Helsingforskomite. Mistanken ble etterforsket av Kripos.

Emmanuel er i likhet med så langt 16 andre rwandere blitt renvasket for beskyldningene om folkemord. Beskyldninger om støtte til opprørsgruppen FDLR i det østlige DR Kongo er blitt etterforsket av PST på grunnlag av opplysninger i en rapport fra FNs ekspertkomite for DR Kongo. FN-komiteen overvåker at FNs Sikkerhetsråds våpenembargo i området blir overholdt.

PST fant at beskyldningene mot Munyaruguru ikke var riktige og henla saken, og Tromsø-mannen sier han nå føler seg reinvasket også i denne saken.

Nytt liv Fra september 2008 til august 2009 har det ifølge FNs ekspertrapport vært 103 samtaler mellom satellittelefoner tilhørende kommandanter hos opprørsstyrken FDLR i Øst-Kongo - der mange militssoldater fra folkemordet har tilhold - og Norge.

LIDELSE: Et lite barn gråter i flyktningeleiren Ruhango, 50 kilometer fra hovedstaden Kigali i Rwanda, i 1994. Foto: AFP/Abdelhak Senna/Scanpix
LIDELSE: Et lite barn gråter i flyktningeleiren Ruhango, 50 kilometer fra hovedstaden Kigali i Rwanda, i 1994. Foto: AFP/Abdelhak Senna/Scanpix Vis mer

Men gjennom sitt fredsarbeid har det vært naturlig for Munyaruguru å ringe til sentrale personer i konfliktområdene, spesielt i den aktuelle perioden, siden han deltok i fredsforhandlinger.

Selv om han er blitt renvasket for alle beskyldninger, føler han seg fortsatt ikke trygg, sier Emmanuel.

Han lever nå med voldsalarm på grunn av trusler fra hjemlandet. 

Kolera Munyaruguru flyktet til grensemetropolen Goma, på kongolesisk side av Kivu-sjøen. Lite visste han om hvordan de neste årene skulle bli tilbragt med konstante trusler hengende over seg - gjennom flere land i Afrika og Europa.

- Men der var det både kolera og andre sykdommer. Sikkerheten var elendig og folk sultet. Vi måtte videre, vi måtte flykte, husker han.

LEK: En guttegjeng gjør det beste ut av en traurig tilværelse i en flyktningeleir sør i Rwanda i juni 1994. Foto: AFP/Pascal Guyot/Scanpix
LEK: En guttegjeng gjør det beste ut av en traurig tilværelse i en flyktningeleir sør i Rwanda i juni 1994. Foto: AFP/Pascal Guyot/Scanpix Vis mer

Han reiste til Madagaskar, for å få konflikten på avstand. Han hadde hatt en utsatt posisjon gjennom sin stilling i forsvarsdepartementet, og kunne være i fare. Men selv til øystaten utenfor Afrikas østkyst nådde fienden.

- Jeg fikk trusler, og måtte søke beskyttelse fra FN. De hadde ikke kontor i Madagaskar, så jeg reiste til Mosambik, etter anbefaling fra FN.  Men det kontoret var under flytting til Sør-Afrika, så jeg måtte reise dit, til Pretoria. Der ble jeg av FNs Høykommisær for flyktninger (UNHCR) anerkjent som flyktning.

Vanskelig tid - Jeg fikk meg jobb som eksportkoordinator, og trodde livet skulle bli bra. Men også i Sør-Afrika fikk jeg trusler fra folk med nær tilknytning til det rwandiske regimet. Da bestemte FN at jeg skulle overføres til Norge, sier 52-åringen.

- Hvordan føles det å ha disse truslene hengende over seg?

- Det har vært vanskelig. Her i Norge er jeg blitt plaget av medier og rwandiske propagandister som har prøvd å knytte meg til både folkemordet og krigen i Kongo. Men jeg har prøvd så godt jeg har kunnet å integrere meg, sier han, og legger til:

- Men jeg måtte en tid glemme at jeg har høyere utdanning, og starte på bånn og jobbe meg oppover.

Får støtte - Hva slags trusler har du mottatt?

- Det har vært både anonyme og åpne trusler. Det har vært e-poster med stygge ting. De har i hovedsak kommet fra Norge og har vært skrevet på norsk. De har også kommet fra Afrika, blant annet fra Den sentralafrikanske republikk, men også de var skrevet på norsk, sier 52-åringen som har levd med voldsalarm siden januar 2011.

- Er du redd?  

- Jeg er selvfølgelig redd. Både i Madagaskar og Sør-Afrika prøvde de å drepe meg. Og jeg er blitt direkte truet på den nasjonale radio i Rwanda helt siden november 2005, og da av ulike rwandiske myndigheter. Men jeg stoler på norsk politi, og jeg vet at jeg er under Guds beskyttelse.

SKUTT NED: Her ligger rester etter presidentflyet som ble skutt ned i 1994, hendelsen som utløste folkemordet. Foto: AFP / Gerard Gaudin / Scanpix
SKUTT NED: Her ligger rester etter presidentflyet som ble skutt ned i 1994, hendelsen som utløste folkemordet. Foto: AFP / Gerard Gaudin / Scanpix Vis mer

Overfor fagbladet Bistandsaktuelt har den erfarne fredsmegleren Kåre Lode ved Senter for interkulturell kommunikasjon tidligere avvist anklagene mot Munyaruguru.

- Jeg har også store telefonregninger etter å ha ringt til satellittelefonene til FDLR-militærkommandanter. Det betyr ikke at jeg bidrar til overgrep. Jeg ringer for å diskutere fred og demobilisering. Det samme gjør Munyaruguru, har Lode sagt.

ETABLERT PÅ NY: Emmanuel Munyaruguru lever med voldsalarm etter at han klarte å flykte til trygghet. Nå jobber han med fredsarbeid. Foto: Lars Åke Andersen / Dagbladet
ETABLERT PÅ NY: Emmanuel Munyaruguru lever med voldsalarm etter at han klarte å flykte til trygghet. Nå jobber han med fredsarbeid. Foto: Lars Åke Andersen / Dagbladet Vis mer