Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Hagen-forsvinningen:

Trusselbrevet: Språkdetaljen politiet avslørte

Omfattende undersøkelser av brevet er gjort. Konklusjonen er klar: Den som har skrevet det kommer ikke fra Skandinavia.

ÅSTED: Ekteparet Hagens bolig i Lørenskog er av politiet omtalt som åstedet. Her ble også trusselbrevet funnet. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
ÅSTED: Ekteparet Hagens bolig i Lørenskog er av politiet omtalt som åstedet. Her ble også trusselbrevet funnet. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet Vis mer

Et flere sider langt brev med omfattende beskrivelser av hvordan overføring av løsepenger i form av kryptovaluta skal finne sted. Trusler om hva som vil skje dersom penger ikke overføres og politi eller media varsles om at Anne-Elisabeth Hagen er borte. Alt skrevet på gebrokken norsk.

Det var noe av det som møtte milliardær Tom Hagen i eneboligen i Sloraveien 31. oktober i 2018.

Siden den gang har det vært gjennomført en rekke analyser av brevet - både innholdet og selve papiret det var skrevet på, i jakten på den antatte motparten. Politiet har tidligere avslørt at brevpapiret var kjøpt på Clas Ohlson.

De har imidlertid holdt kortene tett til brystet når det kommer til innholdet. Nå kan Dagbladet avsløre at personer i Norge med fagkunnskap innen feltet rettslingvistikk har undersøkt brevet. Konklusjonen har vært klar: forfatteren har ingen av de skandinaviske språkene som morsmål.

Dagbladet har spurt politiet om de har noen kommentar til opplysningene. De har torsdag ikke hatt kapasitet til å svare på dette.

DETTE SKJEDDE: Tom Hagen ringte Anne-Elisabeth åtte ganger den dagen hun forsvant. I denne videoen får du detaljene fra alt det andre som skjedde den dagen. Video: Marie Røssland Vis mer

Ekte og falske feil

Aneta Pavlenko er en av verdens fremste eksperter innen forensisk lingvistikk, også kjent som kriminallingvistikk, og jobber blant annet som professor ved Universitetet i Oslo. Hun har vært brukt som konsulent og ekspertvitne i en rekke etterforskninger og rettssaker i USA, blant annet etter Boston maraton-terroren.

Pavlenko forteller til Dagbladet at det er flere utfordringer knyttet til forensisk lingvistikk, men at man likevel kan lese mye ut ifra en tekst.

- Problemet med alle tekstanalyser som har som mål å avsløre forfatterens morsmål, er at det kan legges inn falske feil. Det er ikke alltid lett for en analytiker å se forskjell på ekte og falske feil. Man trenger også mye tekst for å kunne gjøre en god evaluering, forklarer Pavlenko.

EKSPERT: Aneta Pavlenko er en av verdens fremste eksperter innen kriminallingvistikk. Foto: Universitetet i Oslo
EKSPERT: Aneta Pavlenko er en av verdens fremste eksperter innen kriminallingvistikk. Foto: Universitetet i Oslo Vis mer

Nye detaljer

Det er tidligere kjent at trusselbrevet som ble funnet i Hagen-ekteparets bolig dagen Anne-Elisabeth forsvant, var på flere sider. Store deler av brevet skal ha vært instruksjoner for overføring av løsepenger i form av kryptovalutaen Monero, men også trusler blant annet om hva som ville skje dersom betalingen uteble.

Fredag morgen publiserte VG nye detaljer om innholdet i trusselbrevet.

«VI HAR DIN KONA ANNE ELISABETH. OM DU VILL SEE HENNE IGJEN. DU VILL LESE OG FØLG INSTRUKSTIONER PERFEKT», heter det blant annet i det fem sider lange brevet, ifølge VG.

Blant annet beskrives det hvordan hun skal settes fri, hvis løsepengene betales.

«VI SLIP FRI LANGT FRA DIN OG HENNES HUS. MEN VI SLIP FRI I TRYGG OMRÅDE OG MOBIL TELEFON SÅ HENNE KAN RING DEG», heter det videre, ifølge avisa.

Ifølge Pavlenko kan det virke som om politiet dermed har tekst av et slikt omfang at det er mulig å gjøre gode analyser. Ifølge eksperten er noe av det viktigste å se på systematikk og gjentakelse.

- Hvis du gjør ekte feil når du skriver, så gjør du de samme feilene hver gang. Man kan se et mønster. Hvis en feil ikke er konsekvent, så vil den være mulig å avsløre som konstruert. Konsekvens er noe vi alltid ser etter under analysene, fordi språk er systematisk og gjentakende, sier Pavlenko.

Sammenlikner mønster

Like viktig er det ifølge lingvisten at man ikke kan kontrollere sitt eget språk hundre prosent, selv om man prøver. Dette gjør at selv om man forsøker å gjøre feil for å for eksempel forvirre politiet, så vil forfatterens faktiske språk være synlig på en eller flere måter.

For bedre å kunne avsløre dette, må man ta utgangspunkt i tekst man vet stammer fra personen man mistenker kan stå bak teksten.

- Hvis ektemannen er den mistenkte, så må man sammenlikne mønster i tekster som man vet vedkommende har skrevet, for eksempel e-poster eller brev. Jo mer tekst du har som bakgrunn, jo bedre, sier Pavlenko.

PÅ STEDET: Advokat John Christian Elden og krimforfatter og eks-politi Jørn Lier Horst møtte Dagbladet på stedet hvor Anne-Elisabeth Hagen sist ble sett. Video: Røssland / Bones. Foto: Lillegård Vis mer

Slik kan de konkludere

Eksperten har selv ikke sett det aktuelle trusselbrevet i Hagen-saken, og sier det derfor er vanskelig å fastslå nøyaktig hvilke analyser som er gjort av nettopp den teksten. Noen typiske undersøkelser hun likevel ser for seg, er stavingen av ord, bruk av grammatikk og ordforråd/ordvalg.

Typen feil som gjøres, vil ifølge Pavlenko være avhengig av hvilket morsmål forfatteren har. Når det er konkludert med at den som har skrevet brevet ikke har ett av de skandinaviske morsmålene, mener lingvisten at dette tyder på mer kompleks feilskriving enn det for eksempel en med svensk språk ville gjort når han eller hun forsøker å skrive norsk.

- Feilene må være større og mer åpenbare enn de ville vært hvis en svenske eller danske sto bak. I tillegg er trolig grammatikken og ordvalget dårlig. Hvis setningsoppbygningen er god, men ordene feilskrevet, er det et typisk forsøk man ofte ser fra personer som forfalsker feil. God setningsoppbygning og grammatikk er bevis på at forfatteren kan språket godt, forklarer Pavlenko.

- Hvor stor er sjansen for at forfatteren rett og slett har brukt Google translate eller en annen teknisk løsning for å oversette teksten til norsk?

- Det kan absolutt være mulig, men for eksempel Google translate er ikke alltid noen god løsning når det kommer til betydning av ord eller grammatikk. Hvis du ønsker å forvirre politiet, så ønsker du blant annet feilstaving av ord, men dette er en av Google translates beste funksjoner - den staver ord riktig. Så man ender opp med et resultat som man vil kunne avsløre at stammer fra et oversettingsprogram.

For kompliserte feil

Hagen-saken er ikke den første i Norge hvor lingvister blir tatt i bruk. Også i Wara-saken, hvor tidligere justisminister Tor Mikkel Waras samboer, Laila Anita Bertheussen er tiltalt for blant annet trusler, ble fagkompetansen brukt.

På oppdrag fra Dagbladet gjennomgikk tre språkeksperter, alle med ulik inngangsport til faget, deler av tilståelsen som ble sendt til Bertheussens forsvarer, advokat John Christian Elden. Her ble det avslørt nettopp falske feil i forbindelse med et brev med tips til politiet og en skriftlig tilståelse.

Sylfest Lomheim var en av dem som analyserte innholdet. Han pekte blant annet på setningen «Vi vet når de skulle reise og ventet til de var ute av landet». Denne var språklig sett for krevende til å henge sammen med de store feilene andre steder i teksten, mente han.

- Mellom svært dårlig språk kommer plutselig helt korrekte setninger. Så svak som avsender forsøker å framstå skriftlig andre steder i teksten, ville man aldri klart å formulere slike setninger korrekt. Et annet sted er «rasist» skrevet med en z. Uansett hvor håpløs en innvandrer eller utlending skulle være i norsk, ville man aldri finne på å skrive rasist med z, mente Lomheim.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!