Der havisen kommer for å dø:

Trusselen under isen

Isen i Arktis smeltes ikke bare av stigende temperaturer i lufta, men også av vannet som ligger under overflaten. Nå jobber forskere med å finne ut av hvorfor dette skjer - og hvordan det påvirker økosystemet.

SMELTER: To isbjørner på Spitsbergen på smeltende is. Foto: imageBROKER/REX
SMELTER: To isbjørner på Spitsbergen på smeltende is. Foto: imageBROKER/REXVis mer

Varmere temperaturer, stigende havnivåer og smeltende isbreer er en trussel som forskere har i lengre tid har ropt varsko om.

I januar meldte Dagbladet om at isen i Antarktis smeltes seks ganger raskere enn for førti år siden - og temperaturene i området stiger dobbelt så raskt sammenliknet med det globale gjennomsnittet.

Det er nemlig ikke bare varmere lufttemperaturer som bidrar til smelting av isbreene i Arktis og Antarktis; dypt under islaget lurer nok en klimagåte som forskere forsøker å knekke.

Internasjonal dag for verdens hav

8. juni var den internasjonale dagen for verdens hav. Dette handler om å mobilisere aktører over hele verden i kampen mot marin plastforurensing og andre utfordringer knyttet til havets tilstand, skriver UNESCO på sin hjemmeside.

I tillegg vil de «synliggjøre havets status som viktig økonomisk ressurs for menneskeheten».

Når over 70 prosent av jordoverflaten dekkes av hav, er det ikke rart at forskerne slår alarm når isbreene smelter med en fart som gjør at vi risikerer å måtte tegne om kartene av planeten vår med nye kystlinjer.

Hvert år fra 1979 til 1989 har nemlig 40 milliarder tonn med is fra Antarktis smeltet. Dette tallet steg til 252 milliarder tonn i 2009, ifølge en ny forskningsrapport i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences.

Disse funnene kan være et nytt tegn på at jordkloden kan stå overfor katastrofale konsekvenser dersom endringene fortsetter i samme tempo.

Hvor isen kommer for å dø

For å lære mer om trusselen som smelter isbreene og øker havnivået, har en gruppe tverrfaglige forskere ankommet Arktis, skriver CNN. Forskningen er drevet av organisasjonen Greenpeace og deres ettårig ekspedisjon fra pol til pol.

Forskerne fraktes via gummibåt gjennom mosaikkbildet av isflak som dyttes videre sør av vind og havstrøm inn mot Framstredet.

I dette området trekkes varmt vann fra Mexico via Golfstrømmen og flyter tusenvis av mil fra Atlanterhavet før det møter isbreene i Arktis. Hele 80 prosent av isbevegelsene skjer gjennom dette området.

Her, i vannet mellom Svalbard og Grønland, kommer isen for å dø.

Forskerne tilbringer lange dager med drilling i isen for å måle tykkelsen og hvorvidt den har blitt tynnere i løpet av de siste åra.

- Isen har definitivt blitt tynnere i dette området, den har blitt tynnere overalt, sier polarforsker og prosjektleder Till Wagner fra University of North Carolina Wilmington til CNN.

Siden begynnelsen av 90-tallet er tykkelsen faktisk redusert med en tredjedel; fra rundt tre meter til knappe to meter, ifølge forskningsinstituttet Fram Strait Arctic Observatory.

Isen smeltes fra undersiden

- I lengre tid har historien om smelting av isbreene handlet om temperaturene i lufta, forklarer Wagner overfor CNN.

Denne historien er nå i ferd med å endres.

- Det varme vannet ligger i overflaten ettersom det kommer opp fra sør før det trekkes under isen og videre ut mot havområdet i Arktis. Laget som ligger under isen har kommet stadig nærmere overflaten og smelter dermed også isen fra undersiden.

Nettopp hvorfor dette skjer under isen har ikke forskerne noe konkret svar på enda, og det arbeides med å utrede hvordan endringene påvirker økosystemet.

En skog av mikroskopisk liv

Inni isen som trekkes opp i meterlange sylindere av forskerne, finnes det en skog av mikroskopisk liv i form av organismer.

- Disse organismene lever i små luftbobler, forklarer Mattias Cape, biologisk oseanograf, overfor CNN.

Ved å trekke karbondioksid ut av atmosfæren og deretter lagre stoffene i en «karbonbank», spiller disse organismene i isen en viktig rolle når det kommer til å redusere klimaendringene.

- De fotosynterer, tar inn CO₂ og sender videre ut oksygen som en del av prosessen, forklarer Cape.

Det er ikke bare isen som hjelper til med å redusere global oppvarming; undersiden yrer også av dyreplankton som igjen lever av planteplankton. Disse vannlevende dyrene spises av krill og annen småfisk som blir mat for større fisk - som igjen spises av hval, sel, sjøfugl og isbjørn.

Når isen gradvis smeltes, slipper den også ut en rekke næringsstoffer som setter fart på dette dyrelivet i havet.

Nysmeltet is gir et beskyttende lag

Nysmeltet is er altså sunt for økosystemet, men den siste tiden har smeltingen av isbreene og global oppvarming ført til en rekordlav mengde is i Arktis. Dette betyr at mengden næringsstoffer i havet reduseres - og hvert trinn av næringskjeden trues fra bunnen og opp.

- I det øverste laget av havet, mellom ti og 30 meter under overflaten, ser vi at det er mye biomasse. Like under dette er det varmere vann, nesten 3,5 grader, som inneholder langt mindre planteplankton, sier Cape.

Nysmeltet is slipper ikke bare liv ut i havet, men skaper også et lag av kaldt vann som beskytter havisen ovenfor fra videre smelting. Mindre havis betyr altså at det blir enda mindre av dette beskyttende laget som igjen fører til økt issmelting.

Bare ti prosent av havområdene er vernet

Det er nettopp dette Greenpeace ønsker å framheve med ekspedisjonen fra Antarktis til Arktis; klimaendringer og smeltende isbreer truer dyrelivet, og organisasjonen vil derfor at et større havområde skal beskyttes fra kommersiell fisking.

I mars ble likevel et forslag om å frede et større havområde i Antarktis stemt ned av blant annet Norge. Temaet er blitt heftig diskutert også i Dagbladet, der både UD og Greenpeace har tatt kampen i kronikkform.

Ifølge Greenpeace er bare omkring 10 prosent av verdens havområder vernet i dag.