MOT KONTANTSTØTTE: Professor Grete Brochmann mener økt kontantstøtte kan fremme trygdeeksport samtidig som den hindrer integrering av innvandrerkvinner. Foto: Jacques Hvistendahl (Dagbladet)
MOT KONTANTSTØTTE: Professor Grete Brochmann mener økt kontantstøtte kan fremme trygdeeksport samtidig som den hindrer integrering av innvandrerkvinner. Foto: Jacques Hvistendahl (Dagbladet)Vis mer

- Trygdeeksport og dårlig integrering

Professor Grete Brochmann hardt ut mot økt kontantstøtte.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Regjeringen sier den vil følge Brochmann-utvalgets anbefaling om omlegging av stønader fra kontantytelser til tjenester, men så langt har den gjort det motsatte, sier professor Grete Brochmann til Klassekampen.

Brochmann har tidligere ledet Velferds- og migrasjonsutvalget.

Mindre lønnsomt Arbeiderpartiets leder Jens Stoltenberg sa på Kartellkonferansen på Gol tidligere i uka at regjeringens familiepolitikk med økt kontantstøtte gjør det mindre lønnsomt å jobbe og legger opp til mer eksport av velferdsytelser.

- Kontantstøtten er liten i budsjettsammenheng. Men ordningen er viktig i negativ forstand, fordi den kombinerer trygdeeksport med å svekke integrasjonen for innvandrerkvinner.

Høyere enn polsk minstelønn Dette øker også sårbarheten for sosial dumping. Når den norske kontantstøtten blir dobbelt så høy som minstelønnen i Polen, vil flere bli villige til å ta arbeid for svært dårlig betaling, som en inngangsbillett til trygdeytelser som kan livberge familien, sier Brochmann.

Hun har liten tro på at det er mulig å kjøpekraftjustere kontantstøtten.

Økt arbeidsinnvandring - EU-domstolen har slått fast at det skal være likebehandling. Så lenge trygdeytelser langt overgår lønnsnivået i hjemlandet, blir systemet sårbart for trygdeeksport. Ubalansen vil bli enda større med økt arbeidsinnvandring fra Bulgaria og Romania, sier hun.

Kommune-Norge spekulerer nå i om regjeringen vil gjøre den statslige kontantstøtten kommunal, skriver Vårt Land.
Om det innføres krav om boplikt i Norge for å motta kontantstøtte, vil Solberg-regjeringen spare titall millioner hvert år, skriver avisa.

I Høyres og Fremskrittspartiets regjeringserklæring sier partiene at de vil «Utrede omgjøring av kontantstøtten til en lovpålagt kommunal ytelse». Kontantstøtten har vært omstridt siden den ble innført av Bondevik I-regjeringen i 1998.

EØS-borgere får kontantstøtte Da de borgerlige budsjettvennene sist uke ble enige om neste års statsbudsjett, ble kontantstøtten økt slik at ettåringer skal få 6.000 kroner i måneden, en tusenlapp mer enn i dag. Ved utgangen av september fikk 682 personer som var bosatt i EØS-landene, kontantstøtte fra Norge. Disse får i dag støtte fordi EØS-regelverket sier at de skal få folketrygdens ytelser, uavhengig av om de er bosatt i Norge eller i andre EØS-land. (NTB)