Trykket og pillene

Statsminister Ariel Sharon fikk hjerneblødning, akkurat som Franklin Roosevelt og en rekke andre statsmenn. Men det var en russisk lege som først beskrev hvordan blodtrykket kunne måles.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

VI GLEMTE et vesentlig jubileum i fjor. Den 13. desember 1905 ble moderne blodtrykksmåling beskrevet for første gang. Forfatteren var dr. Nikolai Sergeievich Korotkov ved militærakademiet i St. Petersburg. Antakelig er det et viktigere påfunn enn Birkelands lysbue, Einsteins relativitetsteori, unionsoppløsningen og Hydros virksomhet på Rjukan og Notodden som vi ellers feiret. Den samme målemetoden med press mot bodårene i overarmen og lytting med stetoskop er i bruk den dag i dag. Men i mellomtida har man også fått større innsikt i hva de to tallene de fleste av oss går rundt og husker sier om helsetilstanden vår. Teknologien ga for første gang den medisinske fagkunnskapen mulighet til å beskrive en biologisk tilstand med tall, forteller professor dr. med. Jostein Holmen ved NTNU meg. I dag kommer vi knapt inn på et legekontor før vi får et bind om armen og legen begynner å pumpe. Brukt på store befolkningsgrupper forteller det noe om folkehelsa. Men det gikk flere tiår før man forsto hva slags sykdommer målingene pekte mot. Det militærlegene tidlig kunne konstatere var at visse krigsskader førte til endringer i blodtrykket. Når skadde soldater mistet blod, gikk blodtrykket ned. Det viste seg å være et dårlig tegn.

MEN DET VAR først i 1940-åra at man begynte å få forståelse for at forhøyet blodtrykk kunne være skadelig for vitale organer i kroppen som hjertet, hjernen og nyrene. Den mest berømte pasient med symptomer knyttet til blodtrykket var USAs president under krigen, Franklin D. Roosevelt, som døde i april 1945 som følge av hjerneslag. Hans livleger tok systematisk prøver av blodtrykket hans fra 1937, og konstaterte at det steg. Men de visste fortsatt ikke at det var skadelig og at det kunne få fatale følger. Etterhvert fikk imidlertid legevitenskapen innsikt i sammenhengene. Det ble konstatert at høyt blodtrykk forekom i forbindelse med hjerneslag, og at trykket betydde noe for hjerte- og nyreskader og åreforkalkning. Men før man kunne kombinere blodtrykksmålingene med behandling, var det ikke stort som kunne gjøres ved slike skader, og det fins fortsatt folk som kan fortelle fryktelige sykehistorier knyttet til blodtrykksskader i vitale organer. I dag bruker vi i Norge omlag en milliard kroner på blodtrykksmedisin, som først ble utviklet på 1960-tallet. Takket være dem og kunnskap om kostholdets betydning for blodtrykket, er de dramatiske sykdomsforløpene knyttet til høyt blodtrykk nesten utryddet. Likevel kunne åpenbart ikke legene redde den aldrende og trinne Ariel Sharon.

HISTORIEN om blodtrykksmålingene er nært forbundet med industrialiseringen av medisinen som fag. Det er stadig strid om hva som nå driver den medisinske utvikling, teknologien, kapitalen eller den medisinske vitenskap. Blodtrykksmålingene var åpenbart teknologistyrt. Da den kom, visste ikke legene hva de kunne bruke den til. Men det samme skjer i dag. Et sykehus ser ut som en industribedrift med ledninger og rør, store maskiner og kompliserte apparater. Legene vet knapt hva CT- og MR-maskinene kan fortelle dem om pasienten. De setter igang undersøkelser, men skjønner bare i begrenset grad hva funnene betyr for pasientens helse.

STUDIET AV blodtrykket har vært et satsingsområde i norsk helseforskning siden midten av 1970-åra. En av pionerene var professor Peter F. Hjort. Han og hans folk konstaterte at høyt blodtrykk hang sammen med stor dødelighet, og at behandlingen ikke var så effektiv som den kunne og burde være på grunnlag av de medisinske kunnskapene helsevesenet hadde da. I forlengelsen av Hjorts forskning er det gjennomført en rekke omfattende helseundersøkelser. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, HUNT, er de mest vellykte. Den har i løpet av de siste par tiåra omgjort fylket til et medisinsk laboratorium, der blodtrykksmålinger inngår som en vesentlig komponent. Professor Jostein Holmen har her gjort blodtrykk til et livslangt studieobjekt. Undersøkelsen grep bl. a. fatt i et spennede faglig spørsmål som stadig er uavklart: Blodtrykksverdier og sykdomsrisiko. Dette er både en medisinsk og vitenskapsteoretisk diskusjon med sterke samfunnsmessige implikasjoner. Bl. a. handler det om de eksploderende trygdeutgiftene. Den enkle måleteknologien har både en god og en dårlig side: Målingene medfører antakelig betydelig overbehandling. For etter 100 år er det fortsatt mye man ikke vet om blodtrykket. Men målingen ender ofte med piller.