Tsjekhovs siste sukk

For hundre år siden i dag drakk Anton Tsjekhov et glass champagne - og døde.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BIOGRAFIEN FORTELLER

om champagnen. Legenden legger til en gul sommerfugl. Anton Pavlovitsj Tsjekhov døde 2. juli 1904 på Hotel Sommer i Badenweiler, under en helsereise til Tyskland. Den tuberkulosesyke legen og forfatteren forkjølet seg allerede på toget fra Jalta til Moskva. I Berlin ble han undersøkt av en professor i medisin, som bare slo ut med armene og forlot rommet. Likevel fortelles det at han kviknet til, tok en tur i Tiergarten med sin kone og reiste videre til Badenweiler, med håp om å nå Italia. Han skrev på et skuespill og en fortelling, om to venners kjærlighet til den samme kvinnen. Et typisk tsjekhovsk tema.

TSJEKHOV SKREV en rekke fortellinger, men er mest kjent for sine fire store skuespill. De utkommer nå på norsk i en ny, revidert samleutgave. Denne uka fikk dessuten professor Geir Kjetsaa Anders Jahres kulturpris for sitt arbeid med russisk litteratur i Norge, med biografien om Anton Tsjekhov som et foreløpig punktum. Der forteller Kjetsaa om Tsjekhovs siste dag, denne varme sommeren for hundre år siden. I likhet med tuberkulosepasientene i Knut Hamsuns «Siste kapitel» gikk dikteren og «verget sit liv med fjeldluft og doktortilsyn». Tsjekhov fortalte muntre historier og uttrykte misnøye med de tyske kvinnenes påkledning. Livet i Russland var mer «talentfullt».

Han hadde pusteproblemer, og lege ble tilkalt klokka tre om natta. Tsjekhov ba sin venn Lev Rabenek om å hente ei flaske champagne og et glass hos nattportieren. Dikteren tømte glasset, la seg tilbake i putene og holdt legens hånd. Ifølge legenden ble vinduet åpnet - og idet Tsjekhov trakk sitt siste sukk, fløy en gul sommerfugl inn i rommet.

FORFATTEREN BLE lagt i ei blykiste, fraktet til St. Petersburg og deretter til Moskva i ei kjølevogn. Uheldigvis hadde togvogna påskriften «Vogn for transport av østers». Avisene skrev foraktfullt om episoden, og særlig dikteren Maksim Gorkij var opprørt. Han mente dette var myndighetenes hevn for Tsjekhovs avsløring av det russiske borgerskapet.

Tsjekhov forbindes gjerne med store, falmete gods og deres livstrøtte beboere. Skuespillet «Måken» åpner med replikken: «Hvorfor går De alltid kledd i sort?» og svaret: «Jeg sørger over mitt liv. Jeg er ulykkelig.» Men Tsjekhov var også en stor humorist, særlig i novellene. Da den modernistiske dramatikeren Samuel Beckett lagde film med Buster Keaton, fant de et felles forbilde i Tsjekhov. Og det sies at Becketts legendariske «Mens vi venter på Godot» var inspirert av Tsjekhovs siste, ufullendte arbeid - der man venter på helten i tre akter og får beskjed om at han er død i fjerde.

ET GLASS champagne og en sommerfugl. Tsjekhov var en poet, også i døden.