KATASTROFE: Bildet, som er tatt fra helikopter kort tid etter nedsmeltingen og eksplosjonen i reaktor 4 i Tsjernobyl-kraftverket, viser de enorme ødeleggelsene. Reaktoren ble etter hvert innkapslet, og kraftverket ble til slutt stengt i 2000 etter sterkt internasjonalt press. Foto: AP/SCANPIX
KATASTROFE: Bildet, som er tatt fra helikopter kort tid etter nedsmeltingen og eksplosjonen i reaktor 4 i Tsjernobyl-kraftverket, viser de enorme ødeleggelsene. Reaktoren ble etter hvert innkapslet, og kraftverket ble til slutt stengt i 2000 etter sterkt internasjonalt press. Foto: AP/SCANPIXVis mer

Tsjernobyl har kostet Norge 650 millioner

Og tiltak mot stråling er påkrevd i ti år til.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| (Dagbladet): Skadevirkningene i Norge etter Tsjernobyl-ulykken i 1986 har hittil kostet landet 650 millioner kroner. Og fremdeles er kostbare tiltak mot strålingsskadene påkrevd i ytterligere ti år, skriver Nationen.

15 mill. i året
Selv 23 år etter verdens største atomkatastrofe, som rammet Norge spesielt hardt på grunn av vindretningen, pågår skadebegrensningsarbeid her til lands - spesielt i de hardest rammede beiteområdene midt i landet.

De siste åra har opprydningsarbeidet kostet Norge 15 millioner årlig. Og da regnes bare kostnader som er blitt erstattet.

Statens strålevern tilskriver den langvarige opprydningen at nedgangen i den radioaktive forurensningen går stadig saktere.

- Ingen hadde forestilt seg at det skulle ta så lang tid, sier seksjonssjef Astrid Liland til Nationen.

Store variasjoner
De siste åra har 10 000 sauer blitt satt på nedfôring (se faktaboks) for å bli kvitt radioaktivitet før slakting. I år kan tallet stige til 30 000 på grunn av naturmessige variasjoner, blant annet at det i år noen steder er ekstra mye sopp.

Noen steder inneholder soppen nesten like mye radioaktivitet som i 1986.

De registrerte radioaktivitetsnivåene kan variere stort fra år til år; i Nord-Trøndelag er det i år målt tre ganger så mye radioaktivitet i geitemelk som i fjor.

Målingene er likevel under faregrensa, og Statens strålevern understreker at det er utviklingen over tid som er det mest vesentlige.

- 2009 tegner i alt til å bli et normalår, sier avdelingsdirektør Per Strand til Nationen.