Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

- Tsjernobyl i fiskefatet

Et sakte Tsjernobyl i Barentshavet. Det kan bli utfallet dersom ubåten K-159 blir liggende på havbunnen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

TROMSØ (Dagbladet): Ni sjøfolk møtte døden da de i går ble sendt til havs i en rustholk. Transporten var uforsvarlig, og tragedien er nok et tilbakeslag for den russiske marinen. President Vladimir Putin varsler nå full gransking av ulykken.

- Vi vil heve ubåten, slik at den kan bli hogd opp, sier stabssjef Viktor Kravtsjenko i den russiske marinen. Men ingen kan garantere at operasjonen på 170 meters dyp lykkes.

- Hevingen blir komplisert på grunn av dybden og ubåtens høye alder, sier Bellona-leder Frederic Hauge.

K-159 gikk til bunns enda nærmere Norge enn «Kursk», og er en ny og kraftig advarsel om atomtrusselen i øst. Atomreaktorene var avskrudd, men ikke forseglet. Området er et av de viktigste oppvekstområdene for torsk og lodde i Barentshavet.

Eksportutvalget for fisk tror likevel ikke havariet vil skade norsk fiskerinæring på kort sikt

Fisken trues?

- Vår oppgave er å få ut korrekt informasjon. Vi overvåker situasjonen og forholder oss til det norske myndigheter sier, nemlig at det ikke er noen akutt fare for utslipp, sier informasjonssjef Hans Petter Næs i Eksportutvalget for fisk.

- Dersom båten blir liggende på bunnen, er det bare et tidsspørsmål før lekkasjen starter. Da vil brukt uranbrensel trenge inn i næringskjeden i fiskefeltene i Barentshavet. Vi får et sakte Tsjernobyl i fiskefatet, sier miljørådgiver Thomas Nilsen i Barentssekretariatet.

Ifølge reaktoringeniør Alek-sandr Nikitin er det sannsynlig at sjøvann nå trenger rett inn i reaktorene. Han mener det øker faren for elektrokjemiske prosesser som fører til utslipp.

- Vi vet heller ikke hvordan sammenstøtet med havbunnen har påvirket reaktorene, sier Nikitin, som er leder for Bellonas kontor i Russland.

Nordflåten har hittil i år slept ni ubåter fra Gremikha til Poljarnji på Kola-halvøya. Flere av båtene er i så dårlig forfatning at de holder på å synke ved kai.

Bellona var om bord

- I lang tid har russerne selv visst at ubåten ikke var flytedyktig. Vi vurderer rettslige tiltak for å finne ut hvem som hadde ansvaret for å iverksette et kriminelt slep i forhåndsvarslet storm, sier Bellona-leder Frederic Hauge.

Det er bare fire uker siden Bellonas medarbeidere i Russland inspiserte ubåtene i Gremikha. En av disse var K-159. Synet var rystende.

- Ballasttankene virket ikke og var helt gjennomrustet. Man pumpet luft inn i K-159 for å holde den flytende. Vi har helt konkret advart mot å slepe den, og har bedt russerne bruke flytedokk, sier Hauge.

Brende refser

Både Frederic Hauge og miljøvernminister Børge Brende refser russerne fordi Norge ikke ble varslet. Den formelle varslingsavtalen mellom Norge og Russland innebærer at Norge straks skal varsles når et atomuhell vil skape forurensing på norsk side.

- En god nabo skal varsle. Det er beklagelig at Norge fikk beskjed via mediene, sier Brende.

DØDEN I BARENTSHAVET: Bare tre år etter «Kursk»-tragedien rammes den russiske Nordflåten av en ny tragedie. Ubåten K-159 var ifølge Bellona så gjennomrustet at det måtte pumpes luft i den for å holde den flytende ved kai i Gremikha. Likevel ble den sendt til havs.