Tsjetsjenias sterke mann

President Ramzan Kadyrov, pekes ut som den ansvarlige for drapet på aktivisten Natalja Estemirova.

TO STERKE MENN: Ramzan Kadyrov (t.h.) i samtaler med Russlands president Dmitrij Medvedev (t.v.). Kadyrov er kjent for å styre Tsjetsjenia med hard hånd. Nå mener menneskerettsgrupper at han står bak drapet på den russiske menneskerettsaktivisten Natalja Estemirova, men selv sier han at han er rasende over drapet. Foto: REUTERS / Vladimir Rodionov / SCANPIX
TO STERKE MENN: Ramzan Kadyrov (t.h.) i samtaler med Russlands president Dmitrij Medvedev (t.v.). Kadyrov er kjent for å styre Tsjetsjenia med hard hånd. Nå mener menneskerettsgrupper at han står bak drapet på den russiske menneskerettsaktivisten Natalja Estemirova, men selv sier han at han er rasende over drapet. Foto: REUTERS / Vladimir Rodionov / SCANPIX Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Tsjetsjenias sterke mann, president Ramzan Kadyrov, pekes ut som den ansvarlige for drapet på aktivisten Natalja Estemirova. Selv benekter han ethvert ansvar for politiske drap på motstandere.

- Jeg vet, jeg er sikker på hvem som er skyldig i drapet på Natalja Estemirova. Vi kjenner ham alle sammen. Han heter Ramzan Kadyrov, sier Oleg Orlov, leder for menneskeretts-organisasjonen Memorial.

- Han truet Natalja, fornærmet henne og betraktet henne som sin personlige fiende. Vi vet ikke om han ga ordren selv, eller om det var en av hans nære medarbeidere som gjorde det for å behage sjefen.

Kadyrov selv sier han er rasende over drapet på «en hjelpeløs kvinne» og lover å føre tilsyn med etterforskningen av drapet personlig.

Omstridt

Å si at Kadyrov er en omstridt mann, er ikke å ta hardt i. Mange av Tsjetsjenias innbyggere hyller ham fordi han har brakt fred og sikkerhet til den krigsherjede republikken. De er ikke opptatt av, eller vil ikke høre om, hans brutale metoder, som ikke bare har rammet militære motstandere.

Ramzan Kadyrov ble president i 2007 etter at hans far Akhmat Kadyrov ble drept i et attentat i 2004. Både far og sønn sluttet seg til de tsjetsjenske opprørerne i den første krigen mot Russland tidlig på 1990-tallet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer