INVASJON: I 1979 invaderte sovjetiske styrker Afghanistan, for å støtte den kommunistiske regjeringen i landet. Samtidig tok de med seg tuberkulosebakteriestammer som flere tiår seinere endte opp i Norge, mener forskerne bak den nye rapporten. Foto: Lipchitz / AP / NTB Scanpix
INVASJON: I 1979 invaderte sovjetiske styrker Afghanistan, for å støtte den kommunistiske regjeringen i landet. Samtidig tok de med seg tuberkulosebakteriestammer som flere tiår seinere endte opp i Norge, mener forskerne bak den nye rapporten. Foto: Lipchitz / AP / NTB ScanpixVis mer

Tuberkulose i Norge

- Tuberkulose-utbrudd i Oslo kan trolig spores til Sovjets invasjon av Afghanistan og 9/11

Oppsiktsvekkende norsk forskningsrapport.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Utbruddet av tuberkulose i Oslo i 2013/14 kan trolig spores tilbake til Sovjetunionens invasjon av Afghanistan i 1979, og den amerikanskledede invasjonen av landet i 2001, etter terrorangrepene 11. september. Det er den oppsiktsvekkende konklusjonen i en forskningsartikkel signert et team ledet av Vegard Eldholm ved Folkehelseinstituttet (FHI).

- Bakteriestammen kommer fra Sentral-Asia, og ble trolig introdusert til Afghanistan med den sovjetiske okkupasjonen. Deretter ble den spredt til Vesten med afghanere som flyktet fra landet etter USAs invasjon, og forårsaket utbruddet her, sier Eldholm til Dagbladet.

FÅR INTERNASJONAL ANERKJENNELSE: Vegard Eldholm, forsker ved FHI. Foto: FHI
FÅR INTERNASJONAL ANERKJENNELSE: Vegard Eldholm, forsker ved FHI. Foto: FHI Vis mer

Det er uvanlig at forskning på bakteriesykdommer trekker sammenheng mellom sykdomsspredning og store politiske begivenheter, som her. Rapporten, som er publisert i prestisjetunge Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America (PNAS), har fått internasjonal oppmerksomhet, og ble først omtalt i den spanske storavisa El País.

Så godt som utryddet

Bakteriesykdommen tuberkulose tar årlig ca. 1,5 millioner liv på verdensbasis, og er med det den infeksjonssykdommen som tar flest liv hvert år. Den har i flere tiår vært så godt som utryddet i Norge, men nå og da forekommer utbrudd - som det i Oslo, da 25 ble smittet, blant dem flere elever ved en danseskole.

Årlig registreres 350-400 tilfeller av sykdommen, ca. 85 % av pasientene er personer fra utlandet. Tidligere forskning fra FHI har vist at tuberkulosetilfeller importert fra utlandet i svært liten grad resulterer i videre spredning i Norge. Men Oslo-utbruddet var uvanlig stort og omfattet også en rekke nordmenn, og det vakte forskerens interesse.

- Det er systemer på plass for diagnostisere og behandle innflyttere og asylsøkere fra land med høy forekomst av tuberkulose. Som regel oppdager vi sykdommen og kan slik hindre at den sprer seg videre. Men i dette tilfellet gjorde den nettopp det, sier Eldholm.

Flyktninger

Bakteriestammen som forårsaket utbruddet i Norge, ble grundig karakterisert genetisk, og forskerne fant at alle de tidligste tilfellene var assosiert med mennesker som hadde flyktet fra Afghanistan. Dette gjorde at forskeren ville undersøke om tilfellene i Norge var del av en større uoppdaget smittekjede blant afghanske flyktninger i Europa. For å undersøke dette nærmere fortsatte Eldholm sporingen utenlands.

SYKDOMSSPREDER: Bakterien Mycobacterium tubercolosis. Illustrasjon: Science Photo Library / NTB Scanpix
SYKDOMSSPREDER: Bakterien Mycobacterium tubercolosis. Illustrasjon: Science Photo Library / NTB Scanpix Vis mer

- Jeg sjekket med kolleger i Danmark og Tyskland, og fant at den samme bakteriestammen forekom også der, sier han.

- Men det var lite som tydet på aktive smittekjeder i Europa. Tvert imot så bakteriestammen ut til å ha ankommet Europa ved flere anledninger, og utbruddet i Norge er så langt det eneste eksempelet der man sikkert kan si at stammen har forårsaket utbrudd i Europa.

Mutasjoner

Bakteriestammer gjennomgår mutasjoner over tid, og undersøkelser av representanter for stammen, isolert over en periode på mange år, bekreftet at mutasjonsraten var relativt konstant. I tillegg hadde forskerne informasjon om hvilket land de ulike pasientene kom fra. Ved å analysere all denne informasjonen samlet kunne Eldholm og kollegene bla seg tilbake til opprinnelsen.

- De første tilfellene av stammen i Europa fant vi blant personer fra Afghanistan. Ved å utvide studien til å omfatte enda flere tilfeller fra store deler av verden, kunne vi konkludere med at bakterien ankom Afghanistan fra de sovjetiske delene av Sentral-Asia rundt midten av 1980-tallet, sier forskeren.

Det pekte mot at den ble spredt til Afghanistan under den sovjetiske okkupasjonen av landet (1979-1989), forklarer han.

Omfattende resistens

Forskerne fant videre at nært beslektede stammer funnet i det tidligere Sovjetunionen hadde omfattende antibiotikaresistens, men at de fra Afghanistan ikke hadde det. De resistente stammene kunne dessuten dateres til tida etter 1991 (Sovjetunionens fall).

«Som regel oppdager vi sykdommen og kan slik hindre at den sprer seg videre. Men i dette tilfellet gjorde den nettopp det.» Vegard Eldholm, forsker ved FHI

- Det skyldes trolig en kombinasjon av faktorer som generell kollaps i helsevesenet samt dårlig tilgang på antibiotika, slik at man ikke kunne bruke korrekte kombinasjonsregimer (behandling med flere antibiotika) etter Sovjetunionens fall, sier forskeren.

- Stammen som kom til Afghanistan, ankom før Sovjetunionens fall og ble slik sett ikke påvirket av disse omveltningene på samme måte, forklarer han.

I Norge har en tuberkulosepasient stor sannsynlighet for å bli frisk, men enkelte av de russiske stammene er multiresistente og svært krevende å behandle.

- I de fleste land i verden kan infeksjoner med slike bakteriestammer i praksis ikke behandles, da man har begrenset tilgang til riktige andrelinje-medikamenter og dessuten ofte vil ha problemer med å oppdage antibiotikaresistens i tide. Globalt er sannsynligheten for å dø om man infiseres med multiresistent tuberkulose omtrent 50 %, dvs. omtrent det samme som om man ikke mottok behandling, sier Eldholm.

Globalt problem

- Hva er nytten av denne forskningen?

- Det er bekreftelsen på at turberkulose utgjør et globalt problem, uansett om det kan knyttes til flyktninger eller ikke; folk reiser på kryss og tvers, sier forskeren.

NY INVASJON: i 2001 ble Afghanistan invadert igjen, denne gang av den amerikanskledede koalisjonen som skulle kaste Taliban-regimet etter terrorangrepene 11. september. Foto: EPA / NTB Scanpix
NY INVASJON: i 2001 ble Afghanistan invadert igjen, denne gang av den amerikanskledede koalisjonen som skulle kaste Taliban-regimet etter terrorangrepene 11. september. Foto: EPA / NTB Scanpix Vis mer

- Det er også viktig å forstå hvordan bakteriestammer sprer seg, slik at vi kan sette inn riktige tiltak; sykdommen må bekjempes globalt og nasjonalt, og det er viktig å fortsette å holde trykket oppe for å diagnostisere og behandle personer som kommer til Norge fra land med høy tuberkulosebyrde hurtig og effektivt, sier Eldholm.

Han understreker at forekomsten av tuberkulose i Norge ikke utgjør noen krise. BCG-vaksinen, som tidligere var obligatorisk, har nå blitt faset ut, da den har begrenset effekt.

- Isteden er det velferd, god hygiene og et generelt godt helsevesen som er forklaringen på at Norge har gått fra å være et av landene i verden som var hardest rammet av tuberkulose for noe over hundre år siden, til å være nesten fritt for tuberkulose i dag.