Tullinløkka og Tallinn

Nasjonalmuseet har større problemer enn pressen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SIGNALER

Det har stormet rundt Allis Helleland siden hun tok over Nasjonalmuseets direktørstol. Annet var heller ikke å vente på bakgrunn av hennes tid som stridbar sjef for Statens Museum for Kunst i København, der kontroversene med kunstnere, personale og presse var mange og høylytte. Fluxuskunsten fikk tommelen ned fra Helleland, mens museet ble åpnet for både gudstjenester og moteutstillinger blant de klassiske maleriene. Likevel forhindret ikke dette henne fra å manøvrere så effektivt at en ny museumsbygning ble åpnet for ni år siden.

Derfor var det forbløffende å lese Hellelands uttalelse til Aftenposten torsdag, der hun ba pressen ta ansvar etter skriveriene om nye informasjonsrutiner, sikkerhetsopplegg og mulig stenging av Kunstindustrimuseet. «All problematiseringen kan føre til at vi ikke får et nybygg», var mot mediene. Dette rimer med det som skjedde i Danmark, der pressen i høyeste grad også problematiserte tingenes tilstand. Dessuten er den kritikk Helleland hittil har møtt for blåbær å regne mot de rødglødende utfall som ble hennes forgjenger, Sune Nordgren, til del. Den til dels hetspregete kampanjen mot den svenske kunstformidleren, bidro til at han sa opp sin stilling.

Nordgren var også stilt i utsikt å lede oppbyggingen av et nytt museum på Tullinløkka. Men dette ble med fagre ord fra departementets side. Selv om det nå er gått 70 år siden Nasjonalgalleriet fikk sin siste arealutvidelse, og den første av to arkitektkonkurranser om nytt museum strandet på 1970-tallet. Museet for samtidskunst måtte nøye seg med en billig løsning i et utrangert bankbygg, mens Norges Bank kunne flotte seg med milliarder til sitt nye hovedsete.

Neste år skal Moderna Museet i Stockholm feire sitt 50-årsjubileum, etter arealutvidelse og seinere ny museumsbygning på Skeppsholmen. Samtidig kan finnene se tilbake på 10 års virksomhet i KIASMA-museet og tilbygget til Statens Museum for kunst vil også ha et decenniums bruk bak seg. Hva er det som gjør Norge til et annerledesland på dette området? Når jeg treffer kunstnere, kunsthistorikere og kolleger fra grannelandene vet jeg knapt hva jeg skal svare, enn si forklare dette forholdet. «Dere har jo en så privilegert posisjon». Og viser til vår stilling som oljenasjon.

Da jeg nettopp var i Tallinn og besøkte det nye kunstmuseet KUMU, gikk de bedrøvelige tilstandene på hjemmebane enda tydeligere opp for meg. Det arkitektonisk slående bygget med sin irrete kobberhud er tegnet av den finske arkitekten Pekka Vapaavuori, og ble innviet som nyeste tilskudd til det estiske statsmuseum 18. februar i fjor. Selvsagt har Estland med to millioner innbyggere hatt en økonomisk vekst siden tida som Sovjetrepublikk. Men for å innse betydningen av og reise et museum på den bergbratte tomta må det baltiske landet rå over en helt annen kulturell kapital enn den som fins her i røysa. I Tallinn presenteres en kunsthistorisk Odyssé fra Stalintidas sosialistiske realisme til dagens ulike uttrykk som vitner om mot til å konfrontere historien. Tenk om Trond Giske & Co. kunne tenke like stort i sine departementskontorer. Da ville ikke spørsmålet om et nytt museum på Tullinløkka vært noe problem.