IKKE RIGID: - Hvis pleierne skulle ha en for rigid holdning til rusmisbruk hos brukerne, vil mange kunne miste plassen sin og igjen stå i fare for å havne på lukket avdeling, sier avdelings-psykolog John Vegard Leinslie. Her sammen med seksjonsleder Liv Tellsgård. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
IKKE RIGID: - Hvis pleierne skulle ha en for rigid holdning til rusmisbruk hos brukerne, vil mange kunne miste plassen sin og igjen stå i fare for å havne på lukket avdeling, sier avdelings-psykolog John Vegard Leinslie. Her sammen med seksjonsleder Liv Tellsgård. Foto: Henning Lillegård / DagbladetVis mer

Tunge psykiatri-pasienter ruser seg fritt i sykehusboliger

Narkomisbruket florerer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Livredde pleiere ved Strandveien Boliger i Asker føler seg maktesløse overfor utstrakt narko-misbruk, blant beboere med tunge psykiatriske diagnoser som paranoid schizofreni. Pleierne nektes å tilkalle politiet, hvis det ikke står om liv og helse.

Blant beboerne er det folk som har angrepet personalet, og som har figurert i mediene i grove volds- og narkotika-saker. Nå har flere ansatte slått alarm om forholdene.

«Rusamnesti» - De har innført et slags «rusamnesti». Beboerne bruker stoffer som de vil, vi nektes å melde det til politiet, og vi er til og med pålagt å rydde opp brukerutstyret etter dem, sier en ansatt Dagbladet har snakket med.

Ifølge seksjonsleder Liv Tellsgård setter lovverket strenge begrensninger for hva personalet kan foreta seg overfor dem som ruser seg i boligene sine.

- Vi kan ikke gjennomføre tvangstiltak, ikke strippe dem, og vi kan heller ikke ringe politiet hvis det ikke er en nødrett-situasjon. Hvis vi kommer inn når de ruser seg, har vi sagt til personalet at de må forlate situasjonen. De kan komme i en situasjon de ikke kan være en del av, sier Tellsgård til Dagbladet.

Tellsgård sier at det er en del stoffmisbruk ved institusjonen.

- Særlig cannabis, og amfetamin i alle former, sier Tellsgård, som sier at det også foregår kjøp og salg inne på området.

Ransakinger - Hvis pleierne skulle ha en for rigid holdning til rusmisbruk hos brukerne, vil mange kunne miste plassen sin og igjen stå i fare for å havne på lukket avdeling, sier avdelings-psykolog John Vegard Leinslie.

Foruten fare for liv og helse kan politiet ifølge Blakstad-ledelsen tilkalles ved åpenlyst narko-salg.

- Vi har hatt politi hos oss i forhold til dop-dealing, og det har vært ransakinger, sier Tellsgård. I 2012 er det bare én sak med politianmeldelse og utrykning, noe flere ansatte reagerer på.

Mellom 5 og 10 av de 16 beboerne ved Strandveien Boliger har rusproblemer. De siste to årene har situasjonen tilspisset seg, med vanskeligere beboere og skarpe personalkonflikter.

KUNDER OG SELGERE: - Der det er kunder, er det også selgere, sier avdelingssjef psykiatri på Blakstad Carsten Bjerke (t.v.) om dopsalg på Strandveien Boliger. Her sammen med seksjonsleder Liv Tellsgård (t. h.) og psykologspesialist Vegard Leinslie (i midten). Foto: Henning Lillegård / Dagbladet Vis mer

Fagforbundet mener seksjonsleder Tellsgård ikke tar tak i problemene, og vil ha henne skiftet ut. Forbundets hovedtillitsvalgte for psykiatri i Vestre Viken HF, Lise Gundersen, vil ikke kommentere. Det vil heller ikke Tellsgård, med henvisning til en pågående personalkonflikt.

Frykter overdose Ansatte Dagbladet har snakket med frykter det kan gi overdose hvis de gir sterke medisiner til en som allerede er ruset på narkotika.

- Vi kan bli stilt ansvarlig, og få en dom for uaktsomhet mot oss, sier en av dem.

- De dosene med B-preparater som foreskrives, er bare blåbær hvis man tenker på fare for liv og helse, selv om det tas i tillegg til en amfetamindose, sier sjef for psykiatrisk avdeling ved Blakstad sykehus, Carsten Bjerke.

Tellsgård sier at vakthavende lege skal tilkalles i tvilstilfeller, og da vil ha ansvaret. Hun avviser at ansatte kan få straffeansvar, «så lenge det utøves forsvarlig helsehjelp».

Frykter overfall Mange ansatte frykter å bli overfalt av en beboer når de er alene med dem. Om natta er det bare fem pleiere på jobb, for en stor del ufaglærte.

- Hvis jeg blir angrepet når nattevakta begynner, risikerer jeg å bli liggende voldtatt og skamslått i ti timer før noen finner meg, sier en.

De ansatte har i årevis forgjeves etterlyst alarmer.

- Da måtte vi ha lagt opp et system på hvem som skal løpe på alarmer, og hva som skal gjøres, sier Tellsgård. Hun sier likevel at hun nå er i dialog med de ansatte om alarmer.  

- Leit Selv om han har hørt om problemene på andre måter, er Carsten Bjerke «lei seg» for at ansatte ikke har meldt fra i meldesystemet Synergi om sine bekymringer.

- Kan det være fordi de er redde for sanksjoner og represalier?

- De har ingenting å frykte. Vi forsøker å etterstrebe en meldekultur, sier John Vegard Leinslie.

Liv Tellsgård avviser å ha bedt folk som har sagt for tydelig fra om å finne seg annet arbeid, slik Dagbladet har fått opplyst.

- Det synes jeg er veldig leit å høre, sier hun til Dagbladet.