<strong>UNDERSØKELSER:</strong> Politiet har nærmest daglig undersøkt boligen i Sloraveien 4 på Lørenskog. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
UNDERSØKELSER: Politiet har nærmest daglig undersøkt boligen i Sloraveien 4 på Lørenskog. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Hagen-saken

– Tunnelsyn kan føre til justisdrap

Det finnes flere eksempler på hvor galt det kan gå om etterforskerne får tunnelsyn. Men det har ikke skjedd i Hagen-saken, mener politiet.

Publisert
Sist oppdatert

Politiet har fått kritikk for å ha tunnelsyn i Hagen-etterforskningen, etter at drapssiktede Tom Hagen (70) ble løslatt fra varetekt i starten av mai.

Konklusjonen fra Eidsivating lagmannsrett var at bevisene politiet la fram i retten ikke holdt til å si at det er skjellig grunn til mistanke mot ham. Bistandsadvokat for Hagen-barna, Ståle Kihle, har tidligere tatt til orde for å bytte ut etterforskerne i saken fordi han mener politiet har fått tunnelsyn.

DETTE SKJEDDE: Tom Hagen ringte Anne-Elisabeth åtte ganger den dagen hun forsvant. I denne videoen får du detaljene fra alt det andre som skjedde den dagen. Video: Marie Røssland Vis mer

Politiet avviser kritikken på det sterkeste. De mener fortsatt det er en eller flere indisier i saken som peker mot at Tom Hagen kan ha drept sin kone Anne-Elisabeth ved hjelp av medhjelpere. Blant de mest sentrale er Hagens kontakt med den bortføringssiktede «Kryptomannen», blodspor i Hagens hjem, forsøk på «villedning», at han møtte noe seinere på jobb dagen hun forsvant enn vanlig og at han ringte henne flere ganger den formiddagen, noe som skal ha vært uvanlig.

Felles for alle de kjente indisiene er at det kan finnes naturlige forklaringer på dem.

«Særdeles magert grunnlag»

Både Hagen og «Kryptomannen» har for eksempel ifølge Dagbladets opplysninger forklart at de møttes fordi sistnevnte forsøkte å få Hagen med på å investere i en datapark for utvinning av kryptovaluta. Blodsporene kritiseres både av eksperter og Hagens forsvarer, blant annet fordi politiet uansett mener at Hagen ikke har utført et drap selv.

Hagen har forklart at han dro hjemmefra seinere enn vanlig fordi han og kona var på teater kvelden før og derfor la seg seinere enn vanlig. Og at de gjentatte oppringningene skyldes at det skulle endelig avklares om de skulle dra på hytta på Kvitfjell den kommende helga.

Videre har Hagens forsvarer Svein Holden og personer tett på ham sagt at Hagen ikke kan ha datakunnskaper til å kunne være involvert i et avansert og utspekulert kryptovaluta-narrespill. Holden har fra første stund sagt at politiet hadde et «særdeles magert grunnlag» for å gå til pågripelse av 70-åringen.

Den tidligere danske polititoppen Kurt Kragh mener at dersom politiet har gjort jobben sin, skal Tom Hagen ha vært mistenkt allerede fra første stund.

– I en grundig etterforskning skal politiet se på den forsvunnedes nærmeste tidlig i etterforskningen. De nærmeste, og spesielt partner, vil nærmest være hovedmistenkte av definisjon, sier Kragh.

– Kan overse noe

Han har tidligere vært både politiførstebetjent i det danske Rigspolitiet, samt nestkommanderende i Rigspolitiets Rejsehold, danskenes nasjonale enhet som ble koblet inn i blant annet drapsetterforskninger. Den tidligere polititoppen har god kjennskap til norsk politi og Kripos, og har stor respekt for dem.

STØTTER KOMPISEN: Tom Nilsen har kjent Tom Hagen i 40 år. Han støtter kompisen fult ut, og tror at den drapssiktede 70-åringen har kommet styrket ut av den siste tida. Video: Marie Røssland / Angelica Hagen Vis mer

Kragh tror samtidig at det kan være nyttig for politiet å få inn friske øyne til å se på saken.

– Jeg tror at politiet tidlig rettet mistanke mot Tom Hagen. Da kan man lett overse noe som peker i andre retninger. Man risikerer å få tunnelsyn.

Han understreker likevel at det ikke alltid hjelper på etterforskningen å få inn nye øyne, selv om det etter hans mening er en god idé.

<strong>TIDLIGERE POLITITOPP:</strong> Finn Abrahamsen ledet voldsavsnittet i Oslo-politiet fram til han ble pensjonert i 2007. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
TIDLIGERE POLITITOPP: Finn Abrahamsen ledet voldsavsnittet i Oslo-politiet fram til han ble pensjonert i 2007. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Tidligere leder av voldsavsnittet i Oslo-politiet, Finn Abrahamsen, mener det blir feil å kalle det tunnelsyn, og viser til at siktelsen er politiets vurdering av opplysningene de har og etterforskningsskrittene som er gjennomført.

– Det holdt ikke til fengsling i lagmannsretten, men de har ikke sagt at det er feil å sikte ham. Siktelsen har politiet iverksatt og opprettholder. At det ikke holder til fengsling, har jeg opplevd flere ganger før. Det er ikke noe nytt.

– Har kritiske personer

Han understreker at alle mennesker kan rammes av tunnelsyn, men at det skal mye til for at en hel etterforskningsenhet får det.

– Tunnelsyn kan føre til justisdrap. Men nå følger politiledelsen med på alle avhør og har mye mer innsikt i hva som rører seg i etterforskningen enn tidligere. De har naturligvis møter jevnlig om utviklingen i saken. Er enheten satt sammen riktig, er det personer som er kritiske der. Noen vil da reagere om noen faller i tunnelsporet. Nåtidas form for etterforskning er sikrere enn for noen år tilbake.

Ifølge Abrahamsen kan man bytte ut noen politietterforskere underveis, men de mest sentrale bør være de samme.

– Ledelsen må ikke være redd for å ha kritikere i staben sin. Man er nødt til å ha forskjellige folk. Å bare ha ja-mennesker er ikke bra.

Han påpeker at det er for tidlig å si om politiet i Hagen-saken har fått tunnelsyn, og understreker at det er først når politiet beslutter å henlegge, for eksempel på grunn av mangel på bevis, at Tom Hagen kan ha rett på erstatning.

– Foreløpig er Hagen siktet. Det er først etter en henleggelse at staten må gjøre opp for seg. Vi er ikke der i dag, sier den tidligere polititoppen.

Flere eksempler

Abrahamsen trekker fram saken mot Stein Inge Johannessen som et eksempel på hvor galt det kan gå. Johannessen ble tiltalt for drapet på Marius Kolstad i 1999. Fire dager før rettssaken mot ham meldte den egentlige gjerningspersonen seg til politiet og innrømmet alt.

I etterforskningen gikk politiet i flere bekreftelsesfeller under avhørene – og etterforsket ikke uskyld på lik linje med skyld. Det resulterte i at Johannessen satt varetektsfengslet for et drap han ikke hadde begått.

– Det er kjempeskummelt. Vi har kommet lenger i etterforskning siden den gang. Nå følger hele teamet med i større grad under avhørene. Det er ofte her det kan glippe, sier han.

Drapsetterforsker Asbjørn Rachlew har skrevet doktorgrad om «justisfeil ved politiets etterforskning». Han og Ivar Fahsing ved Politihøgskolen har i stor grad stått for den faglige utviklingen som Abrahamsen viser til.

Det finnes flere eksempler på etterforskning som har endt i en blindvei. Blant eksemplene er Birgitte Tengs-saken, der fetteren ble frikjent for drapet. Saken er i ettertid gjenopptatt av Kripos' cold case-gruppe, og fetteren har ikke status som verken mistenkt eller siktet i den nye etterforskningen. I denne saken fikk også politiet kritikk for avhørsmetodene.

Monica-saken er et annet eksempel. Drapet på åtte år gamle Monika Sviglinskaja ble henlagt som selvmord i 2011. Varsleren Robin Schaefer gikk hardt ut mot hvordan politiet i Hordaland håndterte saken. Saken ble gjenåpnet, og i 2016 ble Donatas Lukosevicius dømt til 18 års forvaring for drapet.

BLODSPOR: Politiet har gjort flere undersøkelser i Hagens bolig. Her bruker de ulike teknikker på å lete etter blod. Reporter: Marie Røssland / Foto: NTB Scanpix Vis mer

– Den evige bekymringen

Tunnelsyn og bekreftelsesfeller har fått mye oppmerksomhet også internt i politiet de siste åra, og et av hovedpoengene med mange av de moderne etterforskningsmetodene er å forhindre å gå i slike feller. I tillegg har påtaleansvarlig i sakene, altså politiadvokatene når saken er på etterforskningsstadiet, blant annet ansvar for å sørge for at politiet overholder objektivitetsplikten. De må etterforske både det som taler for og mot at en mistenkt er skyldig. I tillegg skal de kunne innta rollen som «djevelens advokat».

Samtidig har politiadvokatene også rollen som etterforskningsledere. Den norske modellen kalles integrert påtalemyndighet, med politiadvokatene som del av politiet, i motsetning til for eksempel England, hvor påtalemyndigheten står helt utenfor politiet.

Dobbeltrollen kan skape problemer, mener Lena Landström, forsker ved Umeå universitet i Sverige, som i sin doktorgrad undersøkte nettopp påtalemyndighetens organiseringer i Norge, Sverige og England.

– Dette er den evige bekymringen, sier Landström til Dagbladet.

Hun mener den norske modellen i seg selv ikke er problematisk, men at den har sine ulemper.

– Uansett hvordan man organiserer dette, så er det vanskelig å finne en optimal løsning. Det er bra at politiadvokatene er involvert i etterforskningen, fordi det er mange avgjørelser underveis som må vurderes juridisk. Tett kontakt mellom påtaleansvarlig og etterforskerne er som regel en fordel. Men da blir de nødvendigvis ikke en frittstående part som kan vurdere saken uavhengig. Så fort man blir del av en etterforskning kan man bli farget av hva man selv tror har skjedd, sier Landström.

Fagforeningen Politijuristene ønsker for øvrig å skille påtalemyndigheten helt fra politiet. Landström mener den engelske løsningen, hvor påtalemyndigheten ikke er ansvarlig for etterforskningen, men tar stilling til om det skal tas ut tiltale, heller ikke er optimal.

– Å unngå bekreftelsesfeller er egentlig et spørsmål om hvordan man velger å organisere seg totalt. I store og alvorlige saker må man sette sammen brede grupper og team, med ulike typer folk og kompetanse, slik at man sørger for at de nødvendige spørsmål blir stilt. Det må legges opp til diskusjoner innad, og alle må trenes i å stille spørsmål.

I alvorlige straffesaker er det for øvrig høyere påtalemyndighet som tar stilling til om det skal tas ut tiltale. Statsadvokatene kan også bli involvert i spørsmål på etterforskningsstadiet. For eksempel var det statsadvokat Kirsti Guttormsen som satte ned foten da politiet ønsket å pågripe Tom Hagen på nytt rett etter at han ble løslatt.

– Har etterforsket bredt

Både bistandsadvokat Ståle Kihle og forsvarer Svein Holden har kritisert politiet i Hagen-etterforskningen.

– Det oppleves som om politiet har bestemt seg for at Tom Hagen er skyldig og etterforsker ene og alene basert på det, har Kihle tidligere uttalt til Dagbladet.

Han mener etterforskningen har sporet av fullstendig.

På spørsmål fra Dagbladet om hvilke grep politiet har tatt for å unngå tunnelsyn i etterforskningen, svarer påtaleansvarlig Haris Hrenovica at politiet hele tiden har ført en bred og omfattende etterforskning.

– Vi har hatt jevnlig kontakt med utenlandske politimyndigheter, og ulike ekspertmiljøer både i Norge og utenlands, sier han.

<strong>PÅTALEANSVARLIG:</strong> Politiadvokat Haris Hrenovica er påtaleansvarlig i Hagen-saken. Foto: Ørn Borgen / NTB scanpix
PÅTALEANSVARLIG: Politiadvokat Haris Hrenovica er påtaleansvarlig i Hagen-saken. Foto: Ørn Borgen / NTB scanpix Vis mer

Politimester i Øst politidistrikt, Ida Melbo Øystese, har i en pressemelding avvist påstandene om tunnelsyn.

– Det har vært, og er, en krevende etterforskning, spesielt fordi vi mener noen bevisst har gått inn for å villede politiet. Politiet har et særskilt ansvar for å sikre en objektiv etterforskning. Selv om vi har siktelser, handler etterforskningen like mye om å avkrefte som å bekrefte, og på å framskaffe bevis for både skyld og uskyld. Jeg er trygg på at etterforskningen ledes på en god og objektiv måte, sa hun.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer