Tuppen og Lillemor

Uvanlig kalde fronter mellom to partier som skal samarbeide om å danke ut Erna i 2005.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HVA VAR DET

egentlig de var enige om? SV og Ap? Ikke om EU-medlemskap. Ikke om gasskraftverk. Ikke om oljeboring i nord. Ikke om kvinners rett til bruk av ultralyd. Ikke om forsvars- og sikkerhetspolitikk. Ikke om bruk av oljepenger. Ikke om miljøpolitikk. Ikke om hva som er ansvarlig økonomisk politikk.

DEN SISTE TIDA

har uenigheten toppet seg i høylytte slagsmål i full offentlighet. I går gikk Ap's industripolitiske talsmann Olav Akselsen til frontalangrep på SVs industripolitikk i et intervju i Aftenposten. «SV mangler fullstendig en politikk for industri og verdiskaping,» sier Akselsen. Han påpekte ikke mangler, men det totale fravær av politikk! Klar tale.

UKA FØR MÅTTE

SV-leder Kristin Halvorsen forsvare seg mot det hun oppfattet som en kampanje mot SVs støtte til den nye ultralydloven. Hun brukte også klar tale og mente Ap farer med «kynisk løgn».

I hele høst har partiene kranglet om EU-spørsmålet. SV har gjort det klart at partiet ikke vil sitte i en regjering som sender ny EU-søknad. Ap-leder Jens Stoltenberg svarte etter noe betenkningstid med at Ap må ha «sjølråderett» i EU-spørsmålet. Uansett hva Ap kommer til å gjøre i EU-spørsmålet, vil SV trolig foretrekke en Ap-regjering framfor en Høyre-regjering, føyde Stoltenberg til, med det snev av maktarroganse man kan tillate seg med stigende galluper.

SAMTIDIG

pågikk første runde i krangelen om SVs manglende industripolitikk, den Akselsen nå blåser nytt liv i. LOs nestleder Roar Flåthen uttalte at «SV har den dårligste industripolitikken på Stortinget». Lederen i Kjemisk Forbund, Olav Støylen, fulgte opp med å karakterisere SV som «industrifiendene på Stortinget». Det kan ikke forstås annerledes enn at LO da foretrekker et samarbeid med Frp eller Høyre eller Venstre eller KrF framfor med SV.

Da SV la fram sitt alternative statsbudsjett i høst, ba Ap's forsvarspolitiske talskvinne Marit Nybakk Forsvarsdepartementet utrede hvor mange arbeidsplasser som ville gå tapt dersom SV fikk gjennomslag for sine forslag om kutt i bevilgningene. Flåthen fulgte opp: «Det er galt av SV å strype investeringene til nye missiltorpedobåter som vil gi arbeidsplasser i Mandal og på Kongsberg.»

MOTSETNINGENE

er på ingen måte nye. Uenigheten om EU er eldre enn partiet SV. Uenigheten i forsvars- og sikkerhetspolitikken er årsaken til at SF i sin tid ble dannet. Uenigheten om vektlegging av miljøkrav versus arbeidsplasser har også eksistert i mange år. SVs logo er som kjent både rød og grønn. Det er vanskeligere å skimte det grønne bladverket i Ap's rosesymbol. Flertallet og ledelsen i Ap har alltid stått sammen med LO for kraftsosialisme når valget har stått mellom arbeidsplasser og miljøvern. Tidligere LO-leder Yngve Hågensens sarkasme om problemene med å samarbeide med «folk som blir såre i øya av røyk», var ikke bare ment som et forsvar av tobakksrøyking.

SKJÆRMYSLENE

bærer også preg av klar rollefordeling. Ap angriper, SV forsvarer seg. Selvtilliten øker i Ap i takt med økende oppslutning. Det faktum at en nestleder i LO ber en nestleder i SV gå hjem og gjøre leksa si i industripolitikken, sier noe om det. Etter en lang periode hvor SV har vært nesten jevnstor med Ap, er nå avstanden på meningsmålingene betryggende i Ap's favør. Dessuten har partiene råd til en oppvask seg imellom nå, i god tid før valget. Hvordan konfliktene løses, kan kanskje gi en pekepinn på hvor harmonisk et samliv i posisjon vil bli.

DET ER SELVSAGT

den høye arbeidsledigheten som bringer LO og store deler av Ap til bristepunktet over SVs mer idealistiske politikk. Partiene har sine respektive støttetropper i velgermassen og vil i sum kanskje tjene på å holde noen konflikter ved like. Men skal de bli et troverdig regjeringsalternativ, må de grave ned noen av stridsøksene. Det blir vanskelig nok å vinne over den usnobbete og klare Erna Solberg.