Tur-retur helvete

Folk lurer på om Elena er fullstendig gal.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no:) Gal eller ei, Elena lar seg i alle fall ikke skremme så lett. Hviterusseren med egen hjemmeside suser gjennom selve spøkelsesverdenen - Tsjernobyl - på motorsykkel. Et område nær rensket for alt mennesklig liv etter at en av reaktorene i kjernekraftverket i Tsjernobyl løp løpsk.

På hennes egen hjemmeside forteller hun om sitt forhold til spøkelsesbyen, og hvordan hun i dag har lært å bli glad i åstedet for et av verdens største atomuhell.

Elenas far er atomfysisker, og har arbeidet i området de 18 årene siden katastrofen inntraff. Året var 1986, Elena var sju, og ble satt på toget til bestemor. Nå er hun tilbake, og i ferd med å dokumentere. Tsjernobyl anno 2004.

På en strekning som ligger kun 13 mil fra sin egen dørstokk, kan Elena kjøre i timesvis uten å møte en levende sjel. Naturen er på egenhånd. Enkelte steder ser veien ut som den gjorde for 20 år siden. «Tid alene er ikke i stand til å ødelegge veien.»

Byer, som en gang myldret av 50 000 innbyggere, er nå folketomme og tause:

«Ved første øyekast ser Ghosttown ut som en normal by, noen har hengt klærne til tørk på en balkong, noen vinduer er åpne, andre med gardiner, her er taxiholdeplass, grønnsaksbutikk...så leser du slagordet på bygningen: 'Lenins parti leder oss til kommunismens triumf' - og du skjønner at klærne har hengt på balkongen i 18 år, og at byen er tom», skriver Elena på hjemmesidene sine.

EN ANNEN TID: Tsjernobyl i 1984 - en gang et vakkert, frodig sted å vokse opp.
ELENA REGISTRERER: Det er enklere å beregne de materielle tapene enn de mennesklige.
LOST HIGHWAY: Nå kan du kjøre i timesvis uten å støte på en levende sjel.
FESTEN ER SLUTT: Bankettsalen i Ghosttowns største hotell. Her er bankettsalen - en gang stedet for bryllup, bursdager og fest.