Turbomann møtte veggen

- Jeg var hekta på å jobbe, akkurat slik en narkoman er hekta på stoff, sier Kay Arne Sørensen (39).

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

At Asker-mannen var totalt nedkjørt, ville han ikke innse før han for to år siden endte på sykehus etter å ha falt ned kjellertrappa med vilje. Da skjønte 39-åringen at han trengte profesjonell hjelp. Og en roligere livsstil.

Arbeidsnarkoman

- Jeg torde nesten ikke legge meg om kvelden. Jeg var livredd for å gå glipp av ting, ikke gjøre en god nok jobb. Jeg arbeidet døgnet rundt og nektet å ta signalene om at jeg var sliten på alvor, forteller Sørensen til Dagbladet.

Arbeidsnarkomanen Sørensen tok stadig på seg nye oppgaver. Han var OL-direktør i Oslo kommune, markedsfører i NSB og drev egen virksomhet med sju butikker. Først da han ble sykmeldt, solgte han butikkene og begynte å tenke på seg selv.

Så lenge han jobbet, opplevde Sørensen aldri at noen, verken kolleger eller sjefer, ba ham om å tenke på helsa. Da han ble sin egen sjef, sendte han gjerne de ansatte på treningsstudio i arbeidstida. Selv ble han aldri med.

Også familielivet fikk lide for Sørensens arbeidsnarkomani. Barna hans var mange ganger på besøk hos familie i Syden i feriene, mens pappa ble hjemme for å jobbe.

- Jeg syntes det var greit at de reiste, slik at jeg kunne jobbe mer, sier han.

I dag holder Sørensen stadig foredrag om erfaringene sine. Og folk som vet at han ble rammet av utbrenthet, kommer til ham for råd. I framtida kunne han tenke seg å jobbe som rådgiver for personer som vil unngå å havne i samme situasjon.

Ble hekta

- Jeg er livredd for å bli hekta på nytt, sier han.

Sørensen har følgende råd for å unngå utbrenthet:

Lytt til kroppen. Reduser egne krav.

Vær litt mindre uunnværlig. Koble av PC-en og skru av mobiltelefonen når du har fri. Ta ut den ferien du har krav på.

Pust med mellomgolvet.

Pass på deg selv. Ikke stol på at arbeidsgiver gjør det.