Turistopprør mot Roma

Verken turister eller paven er imponert. Nå tar de fastboende et oppgjør med «Romas forfall».

SØPPEL: Selv turistene i Roma begynner nå å reagere på hvorfor de blir avkrevd skatt, mens søppelet flyter i Roma - og forfallet fortsetter. Her Colosseum i bakgrunnen. Foto: AP / NTB Scanpix
SØPPEL: Selv turistene i Roma begynner nå å reagere på hvorfor de blir avkrevd skatt, mens søppelet flyter i Roma - og forfallet fortsetter. Her Colosseum i bakgrunnen. Foto: AP / NTB ScanpixVis mer

«Den evige stad» har et - tilsynelatende - evigvarende problem, og det blir ikke mindre mens Italia skraper bunnen økonomisk.

Både de fastboende og paven er enig: Roma forfaller.

Og nå er den kulturelle, arkitektoniske og historiske metropolen i en slik stand at til og med turistene har begynt å gjøre oppgjør, melder den britiske avisa The Guardian.

Høyeste turistskatten

For mens søppelet flyter i gata, veiene er hullete og fortauene så vidt gangbare, blir turister som bor på hotell avkrevd en daglig turistavgift på henholdsvis fire eller sju euro, avhengig av om du bor på et to-, tre- eller firestjerners hotell eller et femstjerners hotell.

Det er Europas høyeste såkalte turistskatt, og selv om summene ikke er all verdens, begynner nå turister å sette spørsmålstegn ved hvorfor de må betale avgiften når de tilsynelatende får så lite igjen.

- Gjester spør hvorfor turistskatten er så høy i en by hvor offentlige tjenester i praksis ikke eksisterer. Lokale myndigheter hadde en plan om å øke avgiften, men hotelleiere protesterte. De kunne ikke rettferdiggjøre det, sier Roberto Wirth til The Guardian, eier av hotell Hassler, et femstjerners hotell ved toppen av Spansketrappen midt i Roma sentrum.

Tomasso Tanzilli, lederen for Federalberghi i Roma, Italias forening for hoteller, mener at skatten ville ha vært uproblematisk hvis byen og dens tjenester hadde fungert.

- Vi har veldokumenterte problemer med forsømmelse og renslighet, sier Tanzilli til avisa.

Søppel og svarte penger

Ridder av Republikken Italias fortjenesteorden og professor emeritus Thomas Thiis-Evensen har i en årrekke ledet formidlingsprosjektet «Veiene fra Roma», som tilbyr korte studiereiser til blant annet Roma.

Han reiser til Roma rundt 15 ganger i året, og har regelmessig reist til «Den evige stad» i over 40 år, og har observert forfallet The Guardian beskriver.

- Bygningene og monumentene er ofte velpussede og ordentlige, men det er det daglige vedlikeholdet som skorter. Det verste for oss er at gatene ikke er vedlikeholdt, og søpla ikke er hentet, sier Thiis-Evensen, og minner om at en stor del av Italias økonomi er svart.

Ifølge Forbes er den svarte økonomien i Italia like stor som 19,8 prosent av landets BNP. Bare Hellas har en større svart økonomi, ifølge samme magasin.

- Det er en del lettvint økonomi i Italia. Mafiaen har i mange år vært i Nord-Italia, men når man er i Roma spør man seg hvorfor ting ikke ordnes, hvorfor det ikke sopes, og man får en følelse av mafiøs søppeltømming, sier Thiis-Evensen.

Politisk skyld

Men skylda er det Romas ordfører Virginia Raggi som får, selv om hun bare har vært ordfører siden 2016. Politikeren fra Femstjernersbevegelsen, et av regjeringspartiene i Italia, har lenge vært i hardt vær.

- Problemene var der før, men det er blitt tydelig at hvis de ikke løses, akkumulerer de seg, sier Tanzilli fra hotellforeningen til avisa.

- De siste to åra har vi sett ting smuldre opp - det er sannheten. Problemene oppsto i fortida, men de er mer synlige nå, legger han til.

Et eksempel The Guardian trekker fram for å beskrive stillstanden i den politiske og faktiske ryddeprosessen, er hvordan lokale myndigheter har håndtert utbedringen av T-banesystemet i Roma.

Per dags dato er tre av stasjonene i sentrum av Roma stengt, og det på ubestemt tid.

- I en moderne hovedstad er det utenkelig at tre av hovedstasjonene i sentrum er stengt samtidig. Det har vært mange løfter, men ingen tegn til at stasjonene blir gjenåpnet, sier Tanzilli.

Og snart kommer turistene i horder til verdensmetropolen.

Kilder til konflikt

Antallet mennesker er en av tre grunner professor Thiis-Evensen trekker fram når han skal forklare hva han anser å være de tre største utfordringene Roma står overfor.

  1. Økonomi. Både Italias generelle dårlige økonomi, og hvordan leiligheter og boliger i Roma blir opptatt av korttidsturister, slik at romerne vanskeligere får leid selv.
  2. Mengden av mennesker og den fysiske framkommeligheten i byen.
  3. Slitasjen.

- Og disse tre punktene er en rikholdig kilde til konflikter, blant annet mellom romere og turister.

Men at det er mange besøkende i Roma er knapt noe nytt av tida, minner professoren om.

- I Roma har det alltid vært mange mennesker, og det har alltid kommet mange mennesker til Roma. Tenk bare på antikken og middelalderen med pilegrimene, da Roma var hele verdens sentrum, og det allerede da strømmet hundrevis av tungemål til byen, sier Thiis-Evensen.

Masseturismens tid

Helt siden 1600- og 1700-tallet har bare antall tilreisende til Roma økt betraktelig, før antallet økte eksponentielt i masseturismens tid. Som følge har Thiis-Evensen observert et økende konfliktnivå mellom turister og fastboende.

Ofte handler det om, ifølge professoren, hvordan turistene ter seg.

- Du går ikke rundt her og brøler. Til og med P.A. Munch (norsk historiker på 1800-tallet, journ.anm.) klaget over at nordmenn ikke greide å anpasse seg atferden til italienerne. «When in Rome, do as the Romans», heter uttrykket, men der kommer de, nordmennene, i kortbukse, ryggsekker og caps med ei flaske i hånda. Det ser nærmest ut som om de skal traske opp i Jotunheimen, og slikt bare øker konfliktlinjene, sier Thiis-Evensen.

Overfor sine kursdeltakere oppfører professoren seg nærmest som en «politimester», forteller han selv.

- Jeg sier hvordan de skal kle seg, og minner dem på at italienerne er ekstremt dannede og høflige, men ikke formelle. Nordmenn er også uformelle, men ikke særlig høflige. Vi sier aldri «god aften» eller «god dag» når vi går inn i en butikk, men sånn skal det være i Italia, sier Thiis-Evensen.

Han karakteriserer også Italia som et «sterkt hierarkisk samfunn», noe som tidvis kan føre til noe humoristiske observasjoner.

- Vi er gudskjelov egalitære, men jeg har hørt italienerne klage når jeg har med pengesterke grupper på omvisninger at det er «forferdelig med dere nordmenn fordi vi ikke kan se på dere at dere har mye penger», sier professoren og ler.