Tusen milliarder i jordbruksstøtte siste 25 år

JÆREN (Dagbladet): 1000 milliarder kroner er de siste 25 åra pøst inn i norsk landbruk. Resultat? Flukt fra næringen og avfolking av bygdene, verdens dyreste mat og pinlig overproduksjon med dumping av kjøtt i utlandet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Om få dager møtes staten og jordbruksorganisasjonene til nye forhandlinger om statlige overføringer, pakken vil nok ligge på ti- tolv milliarder i år også.

- Jordbruket har fått enormt mye penger. Det er klart dokumentert at overføringene ikke virker. Tvert imot, subsidiene stenger for mer rasjonelle virkemidler for å opprettholde levende bygdesamfunn, sier seniorforsker Vidar Ringstad ved Telemarksforsking-Bø til Dagbladet.

Han har satt opp regnestykket som sjokkerer: Fra 1972 til 1996 ble jordbruket subsidiert med nær 1000000000000 kroner (1000 milliarder) regnet ut fra dagens pengeverdi!

Har så subsidiene gitt landet stabil bosetting i distriktene?

- Glem det, sier Ringstad, og gir et par eksempler:

- Halvpartene av brukene ble nedlagt. Jordbrukets andel av bruttonasjonalproduktet ble redusert fra 3,5 prosent til vel én prosent, snart vil den være promiller. De siste to åra har 2000 bruk blitt nedlagt, fem- seks pr. dag. Distriktspolitisk er landbrukspolitikken destruktiv, mener Vidar Ringstad.

Mobbing av bønder

Slike kjetterske tanker opprører Bjarne Undheim, formann i Rogaland Bondelag, som stolt viser oss rundt på sin eiendom på Høg-Jæren. Her har det kostet svette og tårer å dyrke steinrik jord.

- Nå er bonden som en utslått bokser, vi tåler snart ikke mer. Vi blir hengende igjen økonomisk, mener han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jærbonden medgir at mye er skeivt i norsk jordbruk. Han synes det er flaut at overproduksjonen av kjøtt og melk koster en milliard i året.

- Og skal den norske bonden bare levere anbud på matproduksjon, har vi ikke en sjanse. Andre kan produsere billigere enn oss, medgir Undheim.

Til å stole på

Han vil heller snakke om andre verdier. Gleden av å se ungene trives på garden. Kvaliteten i de blomstrende bygdene, samholdet blant folk...

- De sier at den norske bondestanden er sidrumpa og traust. Ja vel, men vi leverer kvalitet. Ville noen kjøpt mat av en aksjespekulant? Vi er til å stole på. Og vi kjemper for dyrehelsa. Pitterdø, noen må slåss mot vindmøllene, hvor ender den som bare seiler medvinds? spør bonden.

I dag må han trå til som sjelesørger for bønder som ikke får endene til å møtes. Noen må la bygninger og maskiner forfalle for å spare kapital.

- Jeg har ikke pengetaske til å sende familien til USA. Men vi makter ei uke med campingvogn på Sørlandet, sier han.

Omstilling

Mens jærbonden hevder at bøndene er krumtappen i Bygde-Norge, påstår forsker Vidar Ringstad at jordbruksstøtte har utarmet utkantene.

- Mindre overføringer hadde ført til at mange bygder der det nå bor folk, allerede hadde vært fraflyttet.Men samtidig kunne en ha bygd opp et bærekraftig næringsliv som sto på egne bein, og som kunne ha gitt jobb til noen av dem som allerede har flyttet til Oslo. En kunne ha satset på å utvikle marin kompetanse, og fjernet den store ulempen for norsk reiseliv som de særnorske prisene på matvarer innebærer, mener forskeren.

per.lars.tonstad@dagbladet.no