ULOVLIG: Popcorn time er en av tjenestene som er brukt av personene Njord ønsker å få personopplysninger om. Foto: Skjermdump
ULOVLIG: Popcorn time er en av tjenestene som er brukt av personene Njord ønsker å få personopplysninger om. Foto: SkjermdumpVis mer

Tusenvis av norske «nettpirater» kan bli avslørt

Det danske advokatfirmaet Njord jakter igjen på norske storhaier innen ulovlig fildeling. Nå krever selskapet personopplysninger fra IP-adresser.

(Dagbladet): Flere tusen norske «nettpirater» kan være avslørt, uten å vite det selv. Ifølge en artikkel av advokatfullmektig Vegar Waage i Bing Hodneland advokatselskap, publisert på Hegnar.no, kan mange uvitende nordmenn vente seg et brev i posten med høye erstatningskrav dersom det danske advokatfirmaet Njord får det som klientene deres vil.

Flere av Norges største internettleverandører er i en nylig avsagt kjennelse fra Oslo tingrett pålagt å avsløre kundenavn og -adresser.

Ifølge kjennelsen er det snakk om ulovlig nedlasting og deling av seks filmer i perioden 1. oktober 2016 til 4. april 2017. Mer enn 22 000 norske IP-adresser er involvert - en unik adresse som brukes til å identifisere pcer.

Hvor mange personer som faktisk vil få tilsendt krav, er imidlertid uvisst.

Ute etter de store
- Avgjørelsen om utlevering av personinformasjon ble anket til lagmannsretten av alle teleselskapene. Det er vanskelig å si når det vil bli tatt stilling til anken, men forhåpentligvis i løpet av et par måneder, sier advokat Jeppe Brogaard Clausen hos Njord, og forsikrer om at det i denne saken ikke er sendt ut ett eneste krav til Norge så langt.

JAKTER: Advokat Jeppe Brogaard Clausen. Foto: Pressefoto
JAKTER: Advokat Jeppe Brogaard Clausen. Foto: Pressefoto Vis mer

Advokaten vil ikke opplyse hvem som står bak det opprinnelige kravet, hvilke internettleverandører kravet er reist mot eller hvilke filmer som skal være lastet ned ulovlig. Derimot avslører han at de seks filmene det handler om i dette tilfellet, er lastet ned fra steder som Popcorn time, Pirate bay og andre åpne sider som normalt sett ikke krever registrering.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dersom anken fra de norske teleselskapene ikke får gjennomslag, er han klar på hvem som står i fokus.

- Vi vil da ta saken videre og konsentrere oss om personer og selskaper hvor omfanget av ulovlig fildeling er stort – altså mange filmer og deling til mange personer. Vi har samlet drøye 22000 IP-adresser, men ikke alle disse vil bli etterforsket, sier Clausen til Dagbladet.

Kraftig nedgang

Advokaten forteller videre at de er overrasket over hvor stor motstand selskapet har møtt i Norge når det kommer til utlevering av personinformasjon basert på IP-adresser. ​

- Vi håper på et godt samarbeid, slik vi har sett i de andre skandinaviske landene. Alt vi har bedt om er et navn og en adresse til personene det gjelder. Vi kommer aldri til å gå inn og beslaglegge noe datautstyr, slik politiet gjør. Men det betyr ikke at vi ikke vil gjøre noe som helst, og bare stå og se på at folk driver med ulovlig fildeling, forklarer Clausen.

Han forstår at folk reagerer med frykt for overvåkning når slike saker dukker opp. Likevel ber han om forståelse for at filmbransjen ønsker å gjennomføre grep for å få bukt med problemet.

- I Danmark og Finland har vi sett en nedgang på 20 prosent i ulovlig fildeling siden vi begynte arbeidet. I disse landene har vi sendt ut over 50 000 brev med krav, sier advokaten i et forsøk på å illustrere effekten arbeidet har hatt i andre deler av Skandinavia.

«Truende» forlikstilbud
Dersom kjennelsen blir stående, vil Njord fritt kunne velge hvilke identiteter de ønsker å få oppgitt blant de mange tusen IP-adressene. Selskapet er fra tidligere kjent for å aggressivt inndrive penger på vegne av sine klienter, også gjennom søksmål.

Rettighetshaveren kan da følge sine advokaters tidligere praksis med å sende ut «truende» forlikstilbud til norske husstander. Det er dermed ikke gitt at disse må betales.

- Brevene er i seg selv av begrenset rettslig betydning og bør først og fremst behandles som et tilbud om å gjøre opp for seg om man har gjort noe galt. Hvis man nekter å betale, må rettighetshaver gå til sak for å komme noen vei, sier Vegar Waage, advokatfullmektig ved Bing Hodneland advokatselskap, til Dagbladet.

Da Njord i 2017 sendte ut lignende krav til flere tusen nordmenn, ble det fremmet krav om å betale 2700 kroner. Ved å betale kunne de som mottok brevet slippe at saken ble tatt videre. Forbrukerrådet gikk den gang ut og oppfordret folk som ble kontaktet om verken å betale eller svare på henvendelsen.

Det er nemlig ikke nok å bevise at IP-adressen er brukt til noe ulovlig. Rettighetshaver må også kunne sannsynliggjøre at abonnenten bak IP-adressen har utført den ulovlig handlingen.

- Det kan jo hende at for eksempel naboen misbruker tilgangen til min IP-adressen, eller at det er gjester som er skyldige i nedlastingen. En bør være ganske sikker før man går til sak, sier Waage.

Truet og skremte med rettssak
Torgeir Waterhouse er IKT-Norges direktør for internett og nye medier. Han mener at erfaringen fra forrige runde viser at advokatfirmaet tidligere har lagt seg til en ekstremt problematisk tilnærming, ved å bevisst vinkle informasjon for å lure forbrukere.

EKSPERT: Torgeir Waterhouse. FOTO: IKT-Norge
EKSPERT: Torgeir Waterhouse. FOTO: IKT-Norge Vis mer

- De truet og skremte med rettssak for å bringe inn penger, sier Waterhouse til Dagbladet.

Det er flere forhold som kan virke inn på en IP-adresse. Ifølge Waterhouse er abonnementet på bredbåndforbindelsen det beste man finner fram til med en slik adresse.

- I praksis vet man ikke hvem som eventuelt kan ha gjort noe ulovlig, men advokatfirmaet bare hevdet at de som mottok brevet sto bak ugjerningen og måtte straffes. Grunnlaget var veldig tynt, sier Waterhouse.

Tilnærmingen er også problematisk fordi de som får utlevert sin personinformasjon, har heller ikke mulighet til å forsvare seg eller vite hva som foregår, før det plutselig kommer et brev i postkassa om at de har gjort noe ulovlig.

I fjor sa Njord at dette ikke var svindel, trusler, hets eller sjikane fra deres side. De hadde knyttet ulovlig aktivitet til en IP-adresse, og ønsket mer informasjon rundt dette.

Folk betaler om de får muligheten
Rettighetshaverne kan løse store deler av problemet med ulovlig nedlasting og deling av filmer ved å gi forbrukerne et bedre tilbud, mener Waterhouse.

- Ut fra opphavsretten er det opplagt at rettighetshaver skal ha kontroll når en film skal gjøres tilgjengelig i markedet. Samtidig så er det slik at samfunnet har utviklet seg slik at teknologi er tilgjengelig for alle.

Før kunne man operere med forskjellig tilgjengelighet i forskjellige land. Nå er det lett å unngå dette ved å ulovlig dele og laste ned filmer. Folk kan omgå mangler i markedet ved å laste ned ulovlig.

- Virkeligheten er slik at når folk ikke finner en lovlig kilde, så bruker noen ulovlige kilder. Dette er et markedspotensial for rettighetshaverne. Det handler om å svare på etterspørsel i markedet, og utvikle en løsning som gir mulighet for folk å betale for det de faktisk vil se på, sier Waterhouse.

- For de vil betale om de får mulighet, og da ville den ulovlige nedlastingen blitt redusert, legger han til.

Overvåkningsprogrammer
​- Hvordan blir folk tatt i å laste ned filmer ulovlig?

Advokatfullmektig Vegar Waage er tilknyttet faggruppen IT & Media ved Bing Hodneland advokatselskap. Foto: Bing Hodneland.
Advokatfullmektig Vegar Waage er tilknyttet faggruppen IT & Media ved Bing Hodneland advokatselskap. Foto: Bing Hodneland. Vis mer

- Det er flere måter å dele filer på internett. En av de vanligste måtene, er å laste ned en såkalt "torrent"-fil, sier Waage.

Han forteller at teknologien er så åpen at man på egen PC kan gå på «Pirate bay» og laste ned en gitt fil. Da kan man se alle IP-adressene som laster opp og ned filmen. ​

- På grunn av at denne fildelingsteknologen er såpass åpen, kunne selskapet som eier rettighetene til Max Manus-filmen overvåke hvilke IP-adresser som delte filmen, legger han til.

Sandrew Meteronome Norge AS og Filmkameratene AS gikk til sak i 2009 og vant til slutt fram i Høyesterett med sitt krav om å få utlevert opplysninger om en abonnent mistenkt for å dele filmene «Max Manus» og «Kautokeino-opprøret».

- Åpenheten er av stor økonomisk betydning, også fordi det har kommet egne kommersielle aktører som har laget overvåkningsprogrammer. Saksøker i denne saken har gjennom overvåkningsprogrammet «MaverikMonitor» hentet informasjon om IP-adressene som laster opp og ned en gitt fil, forteller Waage.

Underlagt taushetsplikt
Når flere av Norges største internettleverandører nå kan bli pålagt å avsløre kundenavn og adresser, er det like vel ikke uproblematisk. Slike abonnementsopplysninger er i utgangspunktet underlagt internettilbydernes taushetsplikt.

-​ I utgangspunktet har ikke private aktører lov til å samle sammen IP-adresser. Dette kan anses som personopplysninger, sier Waage.

Men åndsverkloven § 56a slår fast at «rettighetshavers behandling av personopplysninger som gjelder krenkelse av opphavsrett, er unntatt fra konsesjonsplikt etter personopplysningsloven § 33 når behandlingen er nødvendig for å fastsette, gjøre gjeldende eller forsvare et rettskrav.»

- Dette er grunnlaget for at selskapene har lov til å samle adressene, sier han.

Skremselssaker
Det er ikke kun samling av IP-adresser som skal til for å få gjennom en slik forespørsel. Det må deretter sendes en begjæring til Oslo tingrett.

- Her må det opplyses om at disse adressene er samlet inn i mistanke om krenkelser av opphavsrett, og dokumentasjon må legges ved. Så skal tingretten bestemme om internettleverandøren som eier abonnementet skal pålegges å utlevere opplysninger, forteller Waage.

Post- og teletilsynet (NKOM) må også motta en henvendelse, hvor de blir bedt om å frita internettleverandøren av sin taushetsplikt, og deretter vil NKOM gi en uttalelse basert på bevisene.

Waage sier det gjenstår å se om det kommer en eller annen form for signalsak der det danske advokatfirmaet eller andre prøver å bruke disse opplysningene til noe.

- Det blir spennende å se. Det hele er ganske risikabelt, sakskostnadene i en sivil sak kan komme på mange hundre tusen. Men det er mulig at vi vil se at noen selskaper kjører slike saker for å skremme, i håp om at dette kan ha en preventiv effekt.