PÅ FLUKT: Sør-sudanske barn er ute og leker ved Ombechi-barnehagen, som huser over 500 barn, og som drives av Unicef og Save the Children i Bidi Bidi, Uganda. Siden kampene startet i Sør-Sudan i juli i fjor, har over 650 000 sør-sudanere flyktet til Uganda, som i dag huser over 950 000 sør-sudanske flyktninger. Foto: Ben Curtis / Ap / Scanpix
PÅ FLUKT: Sør-sudanske barn er ute og leker ved Ombechi-barnehagen, som huser over 500 barn, og som drives av Unicef og Save the Children i Bidi Bidi, Uganda. Siden kampene startet i Sør-Sudan i juli i fjor, har over 650 000 sør-sudanere flyktet til Uganda, som i dag huser over 950 000 sør-sudanske flyktninger. Foto: Ben Curtis / Ap / ScanpixVis mer

Verdens glemte kriser:

Tusenvis av sør-sudanere flykter til Uganda, som blir verdens største flyktningleir

Krig, vold og hungersnød får tusenvis av sør-sudanere til å flykte hver eneste dag. Få med deg krisene verden har glemt.

FÅTT JOBB: Nola Aniba Tito og hennes sju måneder gamle sønn er nå trygge i Uganda. - Livet er tøft her, men i Sør-Sudan var det ikke lenger mulig å være, sier Tito, som er alene med tre barn i Uganda. Foto: Yuna Cho / MSF
FÅTT JOBB: Nola Aniba Tito og hennes sju måneder gamle sønn er nå trygge i Uganda. - Livet er tøft her, men i Sør-Sudan var det ikke lenger mulig å være, sier Tito, som er alene med tre barn i Uganda. Foto: Yuna Cho / MSF Vis mer

For ett år siden, juli 2016, fikk til slutt 26-årige Nola Aniba Tito nok:

«Jeg var gravid med mitt tredje barn, og min mann var i Juba (Sør-Sudans hovedstad, journ.anm). I nabolaget vårt flyktet alle på grunnn av barnekidnappinger, voldtekter, tvangsekteskap og drap nærmest daglig. Så banket det på døra vår. Jeg var redd og åpnet ikke, men så forsiktig ut av vinduet. Der stod menn med våpen. Jeg ropte høyt for at naboer skulle komme til, og mennene forsvant. Så tok jeg med mine to barn og flyktet til Uganda».

Verdens største flyktningleir

Nær én million sør-sudanere, hovedsaklig kvinner og barn, har nå flyktet fra verdens yngste land, Sør-Sudan og til nabolandet Uganda. Nola Aniba Tito og barna bor nå i Rhino-flyktningleiren og har fått seg jobb som medisinsk oversetter for Leger Uten Grenser.

- Jeg var heldig som kom meg til Uganda, men livet er tøft her. Det er mangel på vann, og noen ganger går vi så lenge som en uke uten vann, forteller hun.

SLITNE: Hver dag kommer over 2000 sør-sudanere til Palorinya i det nordlige Uganda. Hjelpeorganisasjoner og ugandisk regjering jobber på spreng for å hjelpe, men klarer ikke å nå alle, siden det hele tida kommer nye over grensa fra Sør-Sudan. Foto: MSF
SLITNE: Hver dag kommer over 2000 sør-sudanere til Palorinya i det nordlige Uganda. Hjelpeorganisasjoner og ugandisk regjering jobber på spreng for å hjelpe, men klarer ikke å nå alle, siden det hele tida kommer nye over grensa fra Sør-Sudan. Foto: MSF Vis mer

Uganda er svært rause med flyktningene som ankommer landet, gjennom en flyktninglov fra 2006. Den gir alle flyktninger i landet rett til arbeid, fri bevegelse, tilgang på helsehjelp og utdanning. Folk får også utdelt et lite landområde.

Skaper trøbbel

Men nær en million flyktninger skaper utfordringer for Uganda, spesielt siden over 650 000 av disse har kommet det siste året. På grunn av krisa i Sør-Sudan, flykter tusenvis daglig.

VANNMANGEL: Mangel på vann er et av hovedproblemene for flyktningene i Nord-Uganda. Foto: MSF
VANNMANGEL: Mangel på vann er et av hovedproblemene for flyktningene i Nord-Uganda. Foto: MSF Vis mer

- Ingen antok at flyktningstrømmen ville bli så stor, og vi er kommet til et punkt der vi har puttet litt for mye i munnen til at vi klarer å få det tygget, sier Angela Rugambwa i International Rescue Committee til Financial Times.

Uganda huser nå flest flyktninger på det afrikanske kontinentet. Leire som Bidi Bidi, i det nordlige Uganda, huser nå over 270 000 mennesker, hovedsaklig kvinner og barn. I fjor var disse områdene tomme jordbruksområder.

Alle får komme

Likevel kommer ikke Uganda til å stenge grensene sine.

- Flyktningpolitikken er en investering for framtida, som vi håper vil bli til beste for oss alle. Så også vi, i et langtidsperspektiv, sier politiker Kasaija til FT.

Leger Uten Grenser startet å jobbe nord i Uganda i juli i fjor og jobber i flere bosetninger. Liberiske Agatha Bestman er en av dem:

- Jeg kom hit i april og er overrasket over at det ikke er mer fokus på de enormt mange menneskene som flykter hit, sier hun til Dagbladet.

Utdyper: «Ugandas regjering og folk imponerer meg: Selv om de enormt mange flyktningene skaper problemer for landet, prøver alle å hjelpe dem her».

Flere tusen daglig

Men siden april-mai kommer det nå over 2000 nye flyktningerover grensa daglig.

- Selv om vi klarer å hjelpe alle her, kommer det nye folk hele tida. De som kommer er kvinner, barn og unge gutter fra tenårene og nedover. De trenger hjelp, sier Bestman.

Kvinner og barn flykter på egen hånd fordi mennene enten er drept, har måttet flykte fra hjemmene sine, er tvunget til å bli soldater - eller blir igjen for å redde familiens eiendeler, som gjerne da er dyr, ifølge Bestmann.

Hun håper verden snart får øynene opp for de enorme folkevandringene og kaoset som nå herjer i det nordlige Uganda.

- Her mangler vi mat, vann og andre nødvendighetsartikler. I tillegg starter regnsesongen, som igjen fører til malariautbrudd. Vi må få mer ressurser for å hjelpe. Uganderne kan ikke ta denne belastningen alene. De gjør allerede alt de kan - og mer til, sier Bestmann, som er medisinsk koordinator i Leger Uten Grenser.

- Det nytter

Folkelig engasjement gjør verden til et bedre sted, ifølge Leger Uten Grenser-sjef.

I nær ti år har Leger Uten Grenser lansert en oversikt over ti viktige, men glemte kriser i verden. I år går tallet ned til fem - samtidig som organisasjonen trekker fram fem glemte framskritt.

- En kan kan fort bli motløs av dagens nyhetsbilde, og tenke at ikke noe nytter. Vi er også medskyldige her, siden vår jobb er å peke på elendighet og lidelser som vi møter. Men vi vil jo ikke at folk skal bli motløse, sier Karine Nordstrand, styreleder og lege i Leger Uten Grenser.

Derfor listes fem bevis nå opp på at det nytter å engasjere seg, og for å minne folk på at det nytter.

- Framskrittene har kommet på grunn av folkelig og politisk engasjement og mer fokus i media, sier Nordstrand og trekker fram utviklingen av vaksinen mot diarésykdommen rota, som har tatt livet av 200 000 barn i året, hovedsaklig i fattige land.

- I samarbeid med et indisk legemiddelselskap, har vi og en rekke andre aktører klart å utvikle en vaksine som viser veldig lovende resultater, og hvor prisen er mye lavere enn det eksisterende. Rota-viruset er en av de store dreperne, og vi håper den snart kommer ut, sier hun og fortsetter:

- Vi får også nesten alle pengene fra private givere og er helt avhengig av at folk engasjerer seg i sakene. Vi ser at stadig flere velger å støtte oss, stadig flere ønsker å reise i felt og stadig flere engasjerer seg i sakene våre. Det tyder jo absolutt på at folk bryr seg. Engasjement gjør verden til et bedre sted.