Rapport:

Tusenvis kan være ulovlig fengslet: - Alvorlig

Politiet har ikke fulgt reglene for bøtesoning, konkluderer Riksadvokaten, som kaller situasjonen «sterkt beklagelig». Kritikken hagler fra fagmiljøene.

BEKYMRET: Leder av forsvarergruppen i Advokatforeningen Marius Oscar Dietrichson er svært kritisk til funnene i rapporten fra Riksadvokaten, og mener omfanget kan være stort. Foto: Lise Åserud / NTB
BEKYMRET: Leder av forsvarergruppen i Advokatforeningen Marius Oscar Dietrichson er svært kritisk til funnene i rapporten fra Riksadvokaten, og mener omfanget kan være stort. Foto: Lise Åserud / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Å sette folk i fengsel uten lovhjemmel er alvorlig, sier strafferettsforsker Morten Holmboe ved Politihøgskolen til Dagbladet.

Han er kritisk til det som har kommet fram i et fersk brev fra Riksadvokaten fredag. Brevet, som ble publisert mens hele Norge holdt pusten før Baneheia-avgjørelse, viser at politiet har feilbehandlet saker om såkalt «bøtesoning».

I praksis betyr det at tusenvis av mennesker kan sitte uriktig i fengsel for bøteforhold.

Riksadvokaten har beordret umiddelbar oppfølging av situasjonen, og bedt om at alle som soner bøtestraff på mangelfullt grunnlag løslates med en gang.

Også assisterende riksadvokat Torunn Salomonsen Holmberg kaller funnene «alvorlig og sterkt beklagelig». Det er lederen i Forsvarergruppen, Marius Oscar Dietrichson, helt enig i.

- Dette er alvorlig. Generelt vil jeg si at her - som ellers - må en kunne kreve at politiet følger loven. Vi er derfor svært kritiske til denne rapporten som nå viser at det ikke skjer, og at det foregår på et systemnivå. Dette må tas tak i.

Frykter stort omfang

Dietrichson forklarer at det ligger i sakens natur at det er en særlig sårbar gruppe som rammes av dette.

- De har ikke midler til å gjøre opp for seg, og derfor havner de i fengsel. Det er mennesker som er helt uten mulighet til å si ifra når det blir begått en urett mot dem, og følgelig må systemet sikre seg at de behandles riktig.

- Rapporten viser at dette skjer på et systemnivå, det er derfor grunn til å frykte at det er et stort omfang, sier Forsvarergruppen-lederen.

Strafferettsforsker ved Politihøgskolen, Morten Holmboe, sier til Dagbladet at det i seg selv problematisk at mennesker som er ilagt bøter må sone i fengsel fordi de ikke har penger til å betale boten.

- Det er først når myndighetene har gitt opp å finne dekning i lønn, trygd eller eiendeler at det er aktuelt med bøtesoning. Når rettssamfunnet har valgt å beholde en slik ordning i et moderne samfunn, er det ekstra viktig at rettssikkerhetsgarantiene i straffeprosessloven følges, forklarer forskeren.

ALVORLIG SAK: Mange mennesker ha sittet urettmessig i fengsel for lovbrudd som egentlig ikke var mer alvorlige enn at det var nok med en bot, sier professor Morten Holmboe. Foto: Caisa Linea Hagfors / Dagbladet
ALVORLIG SAK: Mange mennesker ha sittet urettmessig i fengsel for lovbrudd som egentlig ikke var mer alvorlige enn at det var nok med en bot, sier professor Morten Holmboe. Foto: Caisa Linea Hagfors / Dagbladet Vis mer

Mener ordningen bør revurderes

Holmboe er overrasket over at det ser ut til at politiet har beordret fullbyrding av fengselsstraff i en rekke saker uten å følge reglene i loven.

- Her kan mange mennesker ha sittet urettmessig i fengsel for lovbrudd som egentlig ikke var mer alvorlige enn at det var nok med en bot, sier Holmboe.

Han påpeker samtidig at det er prisverdig at riksadvokaten tar situasjonen på alvor og stanser praksisen.

- Etter mitt syn gir dette også grunn til å se en gang til på om vi virkelig vil ha en ordning der fattige mennesker må «betale» sine bøter gjennom soning i fengsel.

BEKLAGER: Riksadvokat Jørn Maurud beklager på det sterkeste til Viggo Kristiansen. Beklagelsen kommer etter at det ble klart at riksadvokaten vil frifinne Viggo Kristiansen for drapene i Baneheia i 2000. Video: NTB Vis mer

Dietrichson mener at ordningen vi har med bøtesoning i dag allerede er i «ytterpunktet av hva som kan tillates», og påpeker derfor at det er ekstra viktig at reglene følges.

- Også fordi dette er en type fengselssoning som ikke ilegges av en dommer, som grunnloven ellers krever, men av politiet.

Riksadvokaten opplyser at de vil komme tilbake til hvilke konsekvenser dette får for bøtelagte som allerede har sonet i fengsel og deres rett til erstatning.

Samtidig har Riksadvokaten bedt Statsadvokatene om å redegjøre for hvor lenge en eventuell mangelfull praksis har gjort seg gjeldende i politidistriktet, og hvor mange bøtelagte personer som er blitt innkalt til soning siden 2015, innen 30. november.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer