TV-krigen

- Det er ingen «f....ing» krig her!

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ERBIL (Dagbladet): Den unge journalisten rister oppgitt på hodet der hun drikker en Pepsi utenfor hotellet.

Tyrkia har forsinket USAs ønske om en nordfront, et bakkeangrep nordfra mot de strategisk viktige byene Mosul og Kirkuk. Det er rundt disse byene mange av Iraks beste styrker er.

De kurdiske selvstyremyndighetenes utenriksminister, Hoshiar Zebari, fortalte meg i går hvor frustrerte amerikanerne er over forsinkelsene.

Noen som kanskje er enda mer frustrert, er de utenlandske journalistene som holder til her i nord. Å være sammen med dem er en tankevekkende opplevelse.

Takket snikskytter

Den kurdiskkontrollerte landsbyen Kalak ligger tett på de irakiske frontlinjene og i et dalføre med strategiske bruer og et landskap som gjør seg godt for panorerende TV-kameraer.

Sist jeg var der, observerte jeg CNN som rapporterte fra det ene bruhodet. Journalisten sto litt molefonken og forberedte seg før sending. Sola skinte. Han startet med å fortelle at alt var rolig, da en snikskytter skjøt fra en høyde på den andre sida av elva. Da kviknet CNN-mannen til og straks sendingen var over, snudde han seg rundt og bukket mot de irakiske linjene.

- Takk, min venn. CNN vil sende en sjekk.

Kamerateamet hans lo. En tekniker ropte i spøk til en annen:

- Det er OK nå. Du kan putte geværet tilbake i kassa.

Tanken på at snikskytteren hadde skutt i den hensikt å ta livet av et medmenneske, så ikke ut til å streife dem.

På hotell-TV-en min i Erbil er krigen underholdning, et realityshow basert på angst, lidelse og død. CNN-reporteren jeg observerte vet hva sjefene hans vil ha. Sjefene vet hva seerne liker. Som i andre underholdningsprogrammer låner TV-verten glans fra det som skjer.

Det sterke ønsket om å være der det skjer, er kan hende årsaken til at kjente TV-ansikter som BBCs John Simpson faller for fristelsen til å rapportere reine rykter. Han gjenga ryktet om at amerikanske spesialstyrker hadde tatt kontroll over oljefeltene ved Kirkuk. Det var ikke bekreftet - og har ikke blitt det siden.

Adoptert språkbruk

Når jeg ser dem rapportere, virker det som mange journalister som får følge de amerikanske styrkene fullstendig har latt seg sosialisere inn i disse styrkene. De beskriver avdelingen de følger som om de selv er en del av den, og de har adoptert den militære språkbruken som har til hensikt å tilsløre snarere enn å forklare. Slik reduseres krigen til å dreie seg om militærteknologi og manøvre.

Søndag morgen så jeg TV-sendingene fra kamper ved Umm Qasr på hotellrommet.

- Dette er ikke en såpeopera. Det er ikke laget for TV, sa den britiske journalisten.

Når han føler behov for å si akkurat det, har han og vi andre som dekker krigen et problem. Det samme har kanskje de som ser på. Henrik Hovland er forfatter og skribent. Han er i de kurdiskkontrollerte områdene i Irak og følger krigen for Dagbladet.

KRIGEN I FOKUS: Aldri har en krig hatt en pressedekning som denne.