TV2 målte best

Det var først etter at støvet hadde lagt seg vi forsto at valgresultatet ble som TV2 hadde spådd klokka 20.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Selv satt jeg med nådeløse deadlines og krav på meg om å levere forstandige kommentarer i samarbeid med en sprenglærd og godt forberedt valgforsker. Det skulle skje på bakgrunn av en oversikt vi ikke hadde og detaljer som vrimlet som stjernestøv fra flere galakser. Fra første måling forsøkte vi å orientere oss i universet. Våre verktøy var tre valgdagsmålinger (NRK’s, TV2’s og VG’s) i tillegg til løpende opptalte resultater og etter hvert prognoser. Kunne vi vite at det var TV2s måling utført av gode gamle Gallup som skulle treffe nesten blink? Nei. Men det skulle altså vise seg: Ap: 29,6 sa TV2. Ap: 29,7 fortalte statistikken dagen etter. Frp: 17,2 sa TV2. Frp 17,6 ble resultatet (dagen etter). Og så videre. Samlet avvik 3,2 prosent. NRKs valgdagsmåling (Norstat) hadde større avvik bare på Ap alene: 26,3 mot resultatet 29,7. Samlet avvik 8,3 prosentpoeng. VGs måling var 6,9 prosentpoeng fra valgresultatet.

Egentlig var ingen av instituttene svært dårlige i år. Ved stortingsvalget i 2005 hadde Gallup, som også da var mest treffsikker, 8 prosentpoeng i samlet avvik, mens konkurrentene MMI og Infact var henholdsvis 10,8 og 12,4 prosentpoeng unna resultatet med sine målinger. Men vi husker hvordan mandatberegningene sprikte og snart ga de borgerlige partiene regjeringsmakta, snart de rødgrønne.

Som vi skjønner er dette vitenskap. Oppskriftene på valgdagsmålingene er bedriftshemmeligheter. Deres kvalitet avgjøres av gode analyser på hvert trinn i prosessen, samt litt flaks, formoder jeg. Utvalget må være representativt og designet til formålet, intervjuene må gjennomføres på en riktig måte, instituttet må «vekte» riktig og så videre. Vi er jo vant til at ulike partibarometre varierer fra måned til måned, dag til dag og fra institutt til institutt. Men på selve valgdagen er utvalgene større, intervjuobjektene reelle velgere eller hjemmesittere og fasiten fryktinngytende nær.

Prognosene, som var forbilledlige alt tidlig på valgkvelden for to år siden, var langt fra mål denne gang. På kommunaldepartementets hjemmeside ble eksempelvis Sp i 21-tida spådd å få over 11 prosent. Det kan nok skyldes at det er lettere å spå sluttresultatet på bakgrunn av de første resultatene når det er stortingsvalg. Ved et kommune- og fylkestingsvalg er det så store variasjoner og så mange ting som spiller inn at det er vanskelig å se utviklingen tidlig.

Treffsikkerheten varierer også hos det enkelte institutt. Vi husker Gallup målte ja-flertall ved folkeavstemningen i 1994, mens MMI, Dagbladets byrå, spådde klar nei-seier, nesten på millimeteren. Det viste seg den gang at MMI hadde rett og Gallup feil.

Nå truer det ettertraktede mangfoldet med å forvirre både aviser og politikere. Vi skriver og de gråter og smiler for tidlig. Bildet endrer seg hele tida. Desto mer imponerende å treffe så godt som TV2s måling gjorde mandag.