Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

- Tvang blir brukt som straffereaksjon og pasienter «trues» med beltelegging

Leder for Mental Helse, Bjørn Lydersen har inntrykk av at mange pasienter opplever skjult tvang.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Bjørn Lydersen er generalsekretær i interesseorganisasjonen Mental Helse. Han har fulgt Dagbladets dekning av bruk av tvang i psykiatrien de siste dagene, og sier han er kritisk til mye av bruken av mekaniske tvangsmidler innen landets psykiske helsevern.

Lydersen mener at helsearbeidere nesten alltid har et alternativ til tvang.

- Det handler om kommunikasjon, hvordan man forholder seg til pasientene, om kompetansen helsearbeiderne innehar, samt deres evne til å lytte til den det gjelder tidlig, sier han.

- Skjulte trusler I mars 2010 ble en 37 år gammel mann liggende lenket til ei sykehusseng i 28 døgn. Overfor Dagbladet har mannen beskrevet behandlinga som ren tortur. Hans rettshjelper Anders Bjørnebekk ved Fredrikstad Juristkontor, som besøkte 37-åringen da han var beltelagt, omtaler belteleggingen som en ren straffereaksjon.

Lydersen sier han er redd 37-åringen er langt fra alene om å ha denne oppfatninga.

- Vi er den største brukerorganisasjonen for psykisk helse, og på bakgrunn av informasjon vi har fått fra de vi har snakket med kan jeg si at mange opplever skjult tvang.

- Pasienter kan for eksempel ha opplevd å høre: «Nå må du ta medisinene dine, hvis ikke får vi et tvangsvedtak der du må gjøre det uansett». Her ligger det en skjult trussel. Gjør ikke pasienten det de blir bedt om frivillig, iverksettes et tvangsvedtak der beltelegging kan være en trussel, sier Lydersen.

Han sier han har hørt flere slike historier, og at han er sikker på at mange pasienter opplever å bli truet med tvang.

- Jeg tror ikke det er unikt, sier han.

- Geografiske forskjeller Ifølge Lydersen har det fra helsemyndighetenes side lenge vært et klart mål om å redusere bruken av tvangsmidler, uten at dette har lykkes.

- Vi ser også store georgrafiske forskjeller i bruken av tvang, og det er en klar indikasjon på at dette handler om arbeidsmetode og forskjeller i kultur og holdninger hos helsearbeiderne. Bruk av tvangsmidler er en dramatisk inngripen i den enkeltes integritet. Det kan forlenge et sykdomsforløp, og fører ofte til brudd i tilliten mellom den som skal få hjelp og den som yter hjelp, sier han.

Etterlyser bedre kontroll Han viser til Dagbladets artikkel om at landets 54 kontrollkommisjoner for psykisk helse i snitt bare rapporterer 0,37 alvorlige saker til Fylkesmannen i året.

- Dette viser at kontrollkommisjonene gjør en for dårlig jobb. I den sammenheng vil vi etterlyse en enda tydeligere kontroll av kommisjonene, for de skal jo representere og ivareta rettssikkerheten til sårbare og utsatte pasienter. Det er da selvfølgelig helt avgjørende at de ivaretar sin rolle og at de ikke unnlater å være fremoverlent, sier Lydersen.

Han mener omfattende tvang i Norge i bunn og grunn er et ledelsesspørsmål.

- De som har fått ned bruken av tvang er de der ledelsene har fokus på det og har det på dagsorden, sier han.

SKJULT TVANG: Generalsekretær i Mental Helse, Bjørn Lydersen har inntrykk av at mange pasienter opplever å ha blitt utsatt for såkalt skjult tvang innen psykiatrien. - Gjør ikke pasienten det de blir bedt om frivillig, iverksettes et tvangsvedtak der beltelegging kan være en trussel, sier Lydersen. Foto: Mental helse
SKJULT TVANG: Generalsekretær i Mental Helse, Bjørn Lydersen har inntrykk av at mange pasienter opplever å ha blitt utsatt for såkalt skjult tvang innen psykiatrien. - Gjør ikke pasienten det de blir bedt om frivillig, iverksettes et tvangsvedtak der beltelegging kan være en trussel, sier Lydersen. Foto: Mental helse Vis mer
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media