Tvang og paranoia

Folket i Zimbabwe må gjøre som folket i Ukraina, sier en av Zimbabwes viktigste kirkeledere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DEN KATOLSKE erkebiskopen Pius Ncube holder demokratiseringa av Ukraina fram som et eksempel til etterfølgelse for Zimbabwe. Om to dager er det valg i det afrikanske landet, og erkebiskopen mener president Robert Mugabe og hans parti Zanu-PF allerede har jukset seg til seieren. Derfor er et folkelig, men fredelig, opprør helt nødvendig, sier Ncube til den Johannesburg-baserte avisa Sunday Independent. Den frittalende erkebiskopen av Bulawayo oppfordrer Zimbabwes undertrykte mennesker til å samle mot nok til å jage den gamle eneherskeren Mugabe ut av presidentstolen. Erkebiskopen mener at Mugabe de siste åra har sluppet altfor lett unna med valgfusk og brudd på menneskerettighetene.

TRAGISK NOK er den forventede levealderen i Zimbabwe nå så lav som 33 år. Robert Mugabe er 81 år og klamrer seg fortsatt til makta. Mannen som kunne blitt en av Afrikas legender har endt opp som despot. Og landet som en gang var Afrikas matlager hjemsøkes nå av sult. For Mugabe overtok Afrikas rikeste land i 1980. Afrikas juvel, som det ble kalt. Landet hadde fruktbar jord og mineraler - og en økonomi som fungerte. Mugabe ble raskt Zimbabwes «Store far», verden trodde man så et afrikansk land som skulle få en vellykket overgang fra hvit kolonialisme til svart sjølstyre.

NÅ SAMMENLIKNES den gamle marxisten og den velutdannede juristen Robert Mugabe med Ugandas og Kongos tidligere despoter, Idi Amin og Mobutu Sese Seko. Mugabe skuffer likevel mye mer. Fordi han ikke regnes som gal og morderisk, men som iskald og kynisk. Den sørafrikanske biskopen Desmond Tutu har likevel sagt at Mugabe må ha blitt sprø. De siste fem åra har Mugabe hatt en stø og upåvirket kurs mot stupet. Landet er i økonomisk ruin. Arbeidsløsheten er på 50 prosent og inflasjonen på 600 prosent. Landet har ikke hard valuta til å betale for olje og gass. 25 prosent av befolkningen er hivsmittet, og det finnes ingen behandlingstilbud. En halv million barn er foreldreløse på grunn av aids. Og etter at hvite farmere er kjeppjagd fra gårdene sine og overtatt av Mugabes menn har jordbruksproduksjonen kollapset.

DET VAR ved presidentvalget i 1996 Mugabe oppdaget at hans popularitet var sterkt synkende. Mottrekket var å innføre den ene diktatoriske loven etter den andre. Den lynende intelligente, men iskalde og lite karismatiske Mugabe, hadde heller ikke vett til å trekke seg tilbake ved presidentvalget i 2002. Valgdeltakelsen var svært lav og Zanu-PF hadde allerede den gang voldelige bander som julte opp folk som kunne tenkes å stemme på motkandidaten. Siden har statsautorisert politisk vold holdt Zimbabwes befolkning i et jerngrep, mens nabolandene i det sørlige Afrika bare mumler lavt i protest. Den sørafrikanske frigjøringsbevegelsen, ANC, har fremdeles mange medlemmer som sympatiserer med den gamle geriljalederen i Zimbabwe. Sør-Afrikas president Thabo Mbeki kom nylig med en uttalelse om at valget i Zimbabwe ville bli demokratisk gjennomført. Det er det snart bare Mbeki som tror på.

MOTKANDIDATEN til Mugabe heter fremdeles Morgan Tsvangirai fra Movement for Democratic Change (MDC).

Mugabes trofaste informasjonsminister Jonathan Moyo ble derimot avsatt tidligere i år. Han begynte å etterlyse en plan om hvem som skulle overta makta etter Mugabe. Det tålte ikke den gamle diktatoren. Moyo som i 2002 sa at Zimbabwes militære ikke vil finne seg i et valgnederlag for Mugabe, er nå selv motkandidat til Mugabe i likhet med åtte andre fra Zanu-PF som er støtt ut fra Mugabes indre krets.

Mugabe angriper som vanlig hvite, kolonialismen, USA og opposisjonsbevegelsen MDC som de hvites og Storbritannias forlengede arm. Men selv om voldelige angrep på motstandere er tonet kraftig ned ved dette valget, sender Mugabe ut sine truende menn og kvinner med løfter om represalier for «ulydige borgere».

ERKEBISKOP NCUBE mener folket i Zimbabwe er for lette å skremme, og at Mugabe utnytter dette til minste trevl. Derfor er tida kommet til å følge Ukrainas eksempel. Eller som avisa Zimbabwe Independent skriver: Våre toskete naboer som hyller Mugabe må få en påminnelse om at folket i Zimbabwe vil leve et normalt liv igjen. Det skjer ikke når folket er gissel for et undertrykkende system bygd på tvang og paranoia.