Tvang til taushet

Aldri har så mange vestlige journalister vært under anklage for å ha offentliggjort hemmeligstemplede opplysninger.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I TIDA ETTER angrepene mot Twin Towers i New York er er en rekke journalister blitt anklaget og etterforsket for å ha satt sine lands sikkerhet i fare fordi de har offentligjort opplysninger fra hemmeligstemplede dokumenter. I siste uke ble to journalister i Berlingske Tidende i København frikjent for en slik tiltale. De offentliggjorde hemmelige trusselvurderinger fra Forsvarets Etterretningstjeneste, bl a om masseødeleggelsesvåpen i Irak før krigen. I 2006 er, ifølge København-avisen Politiken, 19 europeiske journalister blitt fengslet, anklaget eller etterforsket for å røpe statshemmeligheter. I tillegg kommer amerikanske journalister som blir straffeforfulgt for at de skal røpe sine kilder.

I DEN INTERNASJONALE avisutgiverorganisasjonen er man klar på at det er inntrådt en ny situasjon etter 11. september 2001, og Nils Øy i Norsk Redaktørforening bekrefter dette inntrykket. Det samsvarer med en generell tendens til å stramme inn informasjonstilgangen fra offentlige etater. Det gledelige er at domstolene i sterkere grad enn tidligere er tilbøyelige til å avsi kjennelser for en åpnere linje når nye og gamle regler tas i bruk mot journalister etter terroranslagene. I Norge har det også vist seg at påtalemyndigheten med Riksadvokaten i spissen har vært langt mer tilbakeholden enn tilsvarende myndigheter i andre land overfor journalister. Det behøver ikke å bety at norske journalister har vært mindre kritiske enn andre.

SÅ Å SI I alle land i Europa er journalister blitt satt under etterforskning eller tiltale for slike forhold. I Sveits er to journalister under etterforskning for å ha offentliggjort et dokument som beviser at det er eller har vært CIA-fengsler på europeisk jord. I mai ble den britiske journalisten Neil Garrett frikjent etter gjentatte fengslinger for å ha avslørt at britisk politi forklarte seg falskt i saken om drapet på den brasilianske elektrikeren på undergrunnen i London. I Tyskland har en domstol avvist en sak mot en journalist for å ha gjengitt opplysninger fra politiet om Irans forbindelser til al-Quaida i Irak. Og i Nederland har det vært en rekke liknende tilfeller bl a i forbindelse med saken om den myrdede politikeren Pim Fortuyn.

IFØLGE NILS ØY er imidlertid tendensen i domstolene at de viser større romslighet overfor journalister som avslører statshemmeligheter enn tidligere, f eks under den kalde krigen. Det gjelder ikke minst Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, som har satt en ny standard. Der legger man større vekt på offentlighetens interesse i å få opplysninger enn det å beskytte rikers såkalte sikkerhet eller relasjoner til andre makter. Det er et lyspunkt i en ellers dyster internasjonal tendens.