Tvangs- testes i drapsjakt

1200 av Oslos mest brutale og hensynsløse kriminelle må nå avgi DNA-test.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bakgrunnen er at Oslo statsadvokatembeter har fått oversendt om lag 1200 saker fra Oslo-politiet på personer som alle er dømt for forbrytelser som gir politiet adgang til å gjennomføre en DNA-prøve. Det er statsadvokatene som er ansvarlig for at DNA-registreringen skjer etter rettskraftig dom.

DNA fra fire saker

Norsk politi sitter med DNA-materiale fra fire uoppklarte drapssaker: Politimannen Arne Sigve Klungland ble drept under Stavanger-ranet i april i år, Kristin Juel Johannessen ble drept ved Larvik i august 1999, Trude Espås ble drept i Geiranger i 1996 og Birgitte Tengs ble drept på Karmøy i 1995. Spørsmålet er om disse drapsgåtene kan løses med de nye DNA-prøvene.

-  Raskt

Førstestatsadvokat Morten Yggeseth sier til Dagbladet at arbeidet går raskt unna.

-  Når vi ser hvilke gode erfaringer og resultater DNA gir i kriminalitetsbekjempelsen, er det viktig at dette blir gjennomført, sier Yggeseth.

Etter det Dagbladet kjenner til, håper kriminalpolitiet å få oppklart en rekke alvorlige straffesaker hvor det er sikret DNA-spor, uten at gjerningsmannen fins i Kripos' såkalte identitetsregister over DNA-profiler.

Dette registeret inneholder DNA-profil med personalia på langt over 4000 personer som er straffet for alvorlige forbrytelser.

Kripos har også et såkalt sporregister, som inneholder DNA-spor i form av biologisk materiale fra mange hundre uoppklarte forbrytelser.

Kan ikke nekte

Dette gjelder drapssaker, grov vold, mordbrann, seksuallovbrudd, ran, utpressing og grove narkotikaforbrytelser. De 1200 vil gå inn i dette registeret.

Personer med rettskraftig dom for alvorlige forbrytelser som nevnt over, kan ikke nekte å avgi DNA-prøve, men eventuelt prøve statsadvokatens beslutning for Oslo tingrett.

Bak den dugnaden statsadvokatene gjennomfører sammen med Oslo-politiet, skjuler det seg en gedigen skandale. DNA-testene skulle vært tatt av de straffedømte etter hvert som dommene ble rettskraftige. Dette arbeidet er grovt forsømt i Oslo, ifølge Dagbladets kilder.

Dagbladet kunne i sommer offentliggjøre at det manglet 4000 kriminelle i Kripos' identitetsregister. På det tidspunktet hadde både riksadvokat Tor-Aksel Busch og Justisdepartementet reagert, og statsadvokatene i Oslo behandler nå 60- 80 saker pr. statsadvokat per dag.

Kripos håper at identitetsregisteret skal være oppdatert ved nyttår.

Som fingeravtrykk

En kvinne, som har vært utsatt for en voldtekt, sier at hun knapt kan tilgi at DNA-registreringen ikke er fulgt opp slik loven krever.

-  I min sak er det sikret biologisk materiale. Jeg kunne imidlertid ha grått blod da jeg leste Dagbladets artikkel i sommer om at 4000 DNA-profiler manglet. Nå får vi håpe at mannen som voldtok meg, er en av de 1200, sier hun.

Justisdepartementet har satt ned et utvalg som blant annet skal vurdere om adgangen til å ta DNA-prøve skal bli den samme som for å ta fingeravtrykk.

SPYTTPRØVE: Politiet sikrer DNA-profil ved å ta en spyttprøve i munnen.
SENDES INN: Prøven sendes til Rettsmedisinsk institutt i Oslo.
2004: Politimannen Arne Sigve Klungland ble skutt og drept under ranet mot Norsk Kontantservice i Stavanger 5. april i år. En rekke personer er siktet for det grove ranet, og sitter varetektsfengslet, blant annet ut fra DNA-funn. Ingen er imidlertid siktet for drapet på Klungland. Politiet har flere DNA-funn fra fluktbilene som ikke er identifisert