Tvangsflyttes om ett år: - Altfor kort tid

Trehusbebyggelsen på «Hylla» i Oslo må vike for nye togspor. Beboerne har ett år på å komme seg ut, og finne seg nye hjem.

VÅLERENGA: Bane Nor vil rive verneverdige trehus på Vålerenga. - Vi kan bli tvangsflytta, sier Mirjam Abrahamsen som bor i et av husene på «Hylla». Video: Bjørn Langsem / Dagbladet. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Det er en utrolig ufin måte å gå fram på, sier Mirjam Berg Abrahamsen til Dagbladet.

Hun bor i dag i ett av de gamle trehusene på «Hylla» i Oslo, som Bane Nor har fått gjennomslag i byrådet for å rive. Her skal det bygges nye togspor ut av hovedstaden, for å øke kapasiteten i togtilbudet.

Allerede innen mai neste år må Abrahamsen og familien finne seg et nytt sted å bo. Beskjeden fikk hun og de andre beboerne i området i et brev fra Bane Nor forrige uke. Forhandlinger om kjøp av eiendommene skal igangsettes i mai i år, opplyses det i brevet.

Beboerne vet foreløpig ikke hva de kan forvente i kompensasjon for eiendommene sine. Abrahamsen frykter det vil bli vanskelig å finne et tilsvarende sted å bo innen tidsfristen.

- Vi har altfor lite tid, og vi er rundt 20 familier som skal konkurrere mot hverandre i et galopperende boligmarked. Vi aner heller ikke hvilken pris vi blir tilbudt, sier hun.

MÅ FLYTTE: Mirjam Abrahamsen og naboene må flytte fra «Hylla» på Oslos østkant innen 1. mai neste år. Boligene står i veien for den planlagte utvidelsen av jernbanenettverket i hovedstaden. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
MÅ FLYTTE: Mirjam Abrahamsen og naboene må flytte fra «Hylla» på Oslos østkant innen 1. mai neste år. Boligene står i veien for den planlagte utvidelsen av jernbanenettverket i hovedstaden. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Betent konflikt

Utbyggingen av prosjektet Brynsbakken har vært en strid mellom Bane Nor og lokalbefolkningen siden planene ble presentert i 2017. Ifølge Bane Nor er området en «flaskehals som struper togtrafikken gjennom Oslo».

Kommunikasjonsrådgiver for prosjektet, Stine Strachan, uttalte til Aftenposten i fjor at de har forsøkt å finne et annet sted for de nye togsporene.

- Dessverre er dette området det eneste stedet som er mulig, skrev Strachan i en e-post.

Like før påske fikk foretaket grønt lys for utbyggingen av byrådet, etter å ha presset på for en rask avgjørelse.

Ifølge Bane Nor må skinnene være på plass innen påsken 2025 for å unngå store forsinkelser. Da starter en planlagt utskifting av signalsystemet på Oslo S, og de to prosjektene kan ikke gjennomføres samtidig. For å rekke det anslår Bane Nor at de er nødt til å starte utbyggingen i 2022.

Vålerenga Vel skal klage inn bystyrets vedtak til Statsforvalteren. Det bekrefter velforeningsleder Hege Stensrud Høsøien overfor Dagbladet.

- Hovedproblemet i denne saken er at Bane Nor ikke har lyktes i å få til en ordentlig medvirkningsprosess. Som en konsekvens er ikke saken godt nok opplyst. Lokalmiljøet har hatt mye å bidra med, men forslagene har enten ikke blitt fulgt opp, eller avvist på det vi mener er feilaktig grunnlag, sier Høsøien.

MÅ VIKE: Trehusbebyggelsen på hylla må vike for nye togspor. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
MÅ VIKE: Trehusbebyggelsen på hylla må vike for nye togspor. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Hun viser til bystyrets kritikk av Bane Nor i selve vedtaket:

«Bystyret er svært misfornøyd med det tidspress kommunen er blitt satt under i denne saken, og med Bane NORs manglende vilje til å finne løsninger for å ivareta lokale behov. Bystyret forventer mer av staten ved samferdselsutbygging i tett bebygde boligstrøk.

- Fikk mange gode innspill

Bane Nor mener alternativer for Brynsbakken er utredet godt nok, og er uenige i at medvirkningen har vært for dårlig.

- Vår oppfatning er at Oslo kommunes politikere har jobbet grundig før de vedtok reguleringsplanen, for å være sikre på at de tok riktig avgjørelse, skriver kommunikasjonsrådgiver Stine Strachan i en e-post til Dagbladet.

Hun viser blant annet til at det har blitt stilt «mange, detaljerte spørsmål», i tillegg til deltakelse på befaring og en hel dags høring om prosjektet.

Bane Nor skal ha vurdert 13 ulike alternativer før de sammen med Plan- og bygningsetaten presenterte det de anser som den beste løsningen.

- I løpet av planprosessen fikk vi inn mange gode innspill som ikke bare har blitt vurdert, men som også har ført til store endringer i planen, skriver Strachan.

- Redde og fortvilet

Ifølge Abrahamsen har beboerne hele veien blitt informert om behov for forberedende arbeid fra høsten 2022.

- Vi har forutsatt at det er tidspunktet der vi må flytte. At det plutselig skal skje om ett år er helt nytt for oss, og har aldri blitt uttrykt. De burde gitt oss beskjed om dette før.

Hun viser blant annet til at assisterende prosjektleder i Bane Nor, Torun Hellen, har uttalt til Avisa Oslo at de trenger resten av 2021 og 2022 til å kjøpe og ekspropriere eiendommene dersom de skal ha mulighet til å behandle folk skikkelig.

- Hvis forhandlingene drøyer i tid, er jeg redd flere aksepterer et lavere tilbud enn det man har krav på, fordi man ikke tør vente på at saken går til skjønn, og sånn sett blir engstelige for at de ikke vil få tid til å finne seg et nytt sted å bo, sier Abrahamsen.

Hege Stensrud Høsøien har snakket med flere av familiene på Hylla, etter at de mottok tidsfristen av Bane Nor. Hun forteller at hele nabolaget opplever situasjonen som krevende.

- Jeg oppfatter det sånn at det har kommet overraskende på. Flere er redde og fortvilet. Det var en kort tidshorisont i utgangspunktet, nå ser det ut som at den blir enda kortere.

SKAL RIVES: Eneboligene på «Hylla» er blant hovedstaden eldst bebodde boliger. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
SKAL RIVES: Eneboligene på «Hylla» er blant hovedstaden eldst bebodde boliger. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Stine Strachan i Bane Nor har forståelse for at slike prosesser er vanskelig for dem som rammes.

- For innbyggerne på Hylla er det kanskje ekstra vanskelig fordi saken ble utsatt i Oslo kommune. Nå blir det kortere tid enn vi alle skulle ønske mellom forhandlingsstart og utflytting.

Hun forsikrer om at beboerne vil få et tilbud så raskt som mulig, slik at de skal få best mulig tid til å finne seg nye hjem.

- Vi skulle gjerne ha kommet fram til avtaler tidligere, men vi kunne ikke gjøre det før bystyret hadde vedtatt reguleringsplanen.

- Innenfor «normal» tidsramme

Det ligger ingen juridiske føringer for hvor lang tid en slik prosess skal ta, forteller jusprofessor Geir Stenseth ved Universitetet i Oslo. Ett år er å betrakte som i nedre grenseland, men innenfor normalen.

En slik prosess, der privatpersoner ufrivillig må gi fra seg egen eiendom til staten mot kompensasjon, kalles ekspropriasjon. Etter et gyldig politisk vedtak, vil man først forsøke å inngå en såkalt minnelig ordning mellom utbygger og beboere.

VANSKELIGE PROSESSER: Interessene til storsamfunnet og beboere i ekspropriasjonsprosesser er nærmest umulig å forene, forklarer professor Geir Stenseth. I Norge kompenseres man heller ikke ekstra for den emosjonelle verdien knyttet til eiendommen. Foto: Universitetet i Oslo
VANSKELIGE PROSESSER: Interessene til storsamfunnet og beboere i ekspropriasjonsprosesser er nærmest umulig å forene, forklarer professor Geir Stenseth. I Norge kompenseres man heller ikke ekstra for den emosjonelle verdien knyttet til eiendommen. Foto: Universitetet i Oslo Vis mer

Lykkes det ikke, går man i gang med en ekspropriasjonsprosess, etterfulgt av en rettslig prosess der erstatningssummen fastsettes.

I situasjoner der overtakelse av eiendommene er tidskritisk, som her, kan Bane Nor be om å få overta eiendommene før denne summen er fastsatt. Det har de lovhjemmel for, forklarer Stenseth.

- Det normale vil da være å utbetale hoveddelen av erstatningen før eiendommen overtas, slik at folk skal få mulighet til å skaffe seg en ny bolig, sier Stenseth.

Skal ha «full erstatning»

I henhold til Grunnloven har folk rett på «full erstatning» for eiendommene sine.

- Her skal markedsverdien på boligen være utgangspunktet. Dersom denne ikke er høy nok til at du får skaffet en tilsvarende bolig i et tilsvarende område for erstatningssummen, skal du ikke avspises med markedspris. Du skal kompenseres med det du må ut med for en tilsvarende bolig i et område det er naturlig å sammenlikne opprinnelig bosted med, sier Stenseth.

Ifølge professoren oppleves ekspropriasjonsprosesser som vanskelig for mange av dem som utsettes for det.

- Hovedproblemet i slike prosesser er den reelle konflikten mellom storsamfunnet og den enkelte som rammes. Den subjektive følelsesmessige verdien erstattes heller ikke i Norge, forklarer Stenseth.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer