Tvangsgiftet med fetter i Norge som 11-åring

Som 14-åring fødte «Selda» en sønn på et norsk sykehus. Da hadde hun vært gift i tre år.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Noen burde ha skjønt at jeg var et barn, sier 23-åringen til NRK «Brennpunkt».

- Jeg var gift allerede da jeg ble født. Moren og onkelen min hadde avtalt at jeg skulle giftes bort til fetteren min, forteller kurdiske «Selda» i kveldens «Brennpunkt».

Det eneste hun husker fra bryllupet, er en hvit kjole - full av blod. Allerede bryllupsnatta ble hun banket opp av sin 13 år eldre ektemann.

I dag lever hun og sønnen på hemmelig adresse et sted i Norge. Av hensyn til sønnen har 23-åringen valgt å være anonym i tv-programmet.

Mannen kom til Norge som kvoteflyktning fra Iran og oppga at han var forlovet.

Gift på ny i Norge

«Selda» kom til Norge på familiegjenforening da hun var 11 år. Da var hun nygift. På papiret var hun 18 - og het noe helt annet.

- Jeg hadde falske papirer fra Iran. Dette burde ambassaden ha avslørt. Jeg opererte med fire forskjellige fornavn og to forskjellige etternavn, sier «Selda» til «Brennpunkt».

Papirene tror hun tilhørte noen i svigermorens familie. Likevel ble visum ordnet, og flyktningkontoret betalte flybilletten til Norge. Her giftet hun seg på ny med fetteren.

NRK-journalist Toril Svaar mener vi har lukket øynene for at barn tvangsgiftes også i Norge.

- Problemet er at dette foregår i det skjulte. Det finnes ingen statistikker, og i papirene finnes det ikke én person under 18. Myndighetene har bare falske papirer å forholde seg til. De fleste fortsetter å leve i ekteskapet fordi de ikke vet om noe annet. Dem finner du aldri. Bare et fåtall klarer, som «Selda», å bryte ut. Med fare for sitt eget liv, sier Svaar.

Kjenner problemet

I tilfeller som «Seldas», som gjelder familiegjenforening, går søknaden via den norske ambassaden i hjemlandet.

- Vi vet at enkelte land opererer med falske dokumenter, og ambassaden verifiserer opplysningene dersom de er i tvil med hensyn til identitet eller alder, sier avdelingsdirektør Tone Loge Tveter i oppholdsavdelingen i UDI til Dagbladet.

UDI jobber nå med en liknende sak fra Pakistan, der de er i tvil om jentas alder.

- Dette med alder er noe vi er spesielt oppmerksomme på, sier Tveter.

Truet på livet

«Selda» tok med seg sønnen og dro. Hun er flere ganger blitt truet på livet og vet at hun har brakt skam over familien. I dag har hun norsk kjæreste. I Sverige ble kurdiske Fadime drept for dette. «Selda» er redd det samme kan skje henne.

Hun er bitter for at ingen stilte spørsmål ved alderen hennes, og mener noen måtte ha skjønt. Ingen sa noe - heller ikke da hun fødte. Sykehusene forholder seg som regel bare til pasientenes identifikasjonspapirer.

- Å skulle overprøve noens papirer går langt utover en leges oppgaver. En lege er pasientens doktor, ikke påtalemyndighetens forlengede arm. Før vi går til et slikt skritt, må det foreligge en kraftig mistanke om noe kriminelt, sier Magne Nylenna, generalsekretær i Legeforeningen.

I tillegg er det ofte svært vanskelig å se om ei jente er 14 eller 18 år.

- Det kan være en enorm biologisk variasjon på jenter i puberteten, sier Nylenna.