Emely (12) døde: Det ufattelige skjedde

- Tvangsmulkt virker ikke, fastslår Kjartan Espeland, tidligere leder av Foreldrenettverk mot Mobbing.

Han mener det er fordi mulkten går til statskassen og fordi kommunene kan «gjemme seg» bak en paragraf i kommuneloven og la være å betale. I møte med kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) i høst pekte han på den svenske ordningen, der en slik mulkt går til ofrene (de mobbede og deres foreldre) i saken, og ikke til statskassen.

Fra august 2017 foretok Stortinget en rekke lovendringer, som skulle styrke mobbede barns rettigheter i opplæringsloven. Det skulle bli lettere å klage til Statsforvalteren dersom de mente skolen brøt sin aktivitetsplikt. Og Statsforvalteren har mulighet til å ilegge skoleeier, ofte en kommune, tvangsmulkt, dersom de ikke følger opp pålegg.

Mobbeflukt fra Agder-bygd

Dagbladets gjennomgang av de halvårlige rapportene fra statsforvalterne viser at tvangsmulkt brukes lite. Totalt er det ilagt ni ganger på fem år (2018-2022) – fire ganger i Nordland, to ganger i Vestland, to ganger i Trøndelag og en gang i gamle Hedmark fylke (nå Innlandet).

Fra før har Dagbladet vist til at hele 96 prosent av politianmeldelsene etter opplæringslovens § 9 A, som det også ble åpnet for i 2017, blir henlagt. I noen tilfeller henlegges sakene uten at politiet engang ser på dem.

Politiet henla anmeldelsen samme dag

Aldri i Oslo

Landets største statsforvalter-distrikt, Oslo og Viken, har aldri benyttet seg av tvangsmulkt.

Seksjonsleder Kjersti Botnan Larsen hos Statsforvalteren i Oslo og Viken forteller:

- Vi har diskutert bruken av tvangsmulkt i enkelte saker, men vi har så langt ikke gjort vedtak hvor vi har pålagt noen kommuner dette. Vi har valgt en linje der vi følger tett opp at kommunene og skolen gjør det vi har pålagt dem, og det fører gjerne fram. Våre pålegg skal oppfylles og tvangsmulkt fungerer som et «ris bak speilet».

Larsen understreker at det viktigste er at elevene skal få en bedre hverdag så fort som mulig, og sier det er flere virkemidler som kan brukes for dette.

Tvangsmulkt brukes for at kommunene og skolene skal gjøre det Statsforvalteren har pålagt dem i sine vedtak. Det er ikke det samme som et overtredelsesgebyr, som er en straff for å ha brutt loven.

En tvangsmulkt faller derfor bort dersom eleven bytter skole.

Statsforvalteren i Oslo og Viken ser at elevene i noen av sakene der det kunne vært aktuelt med tvangsmulkt, bytter skole før skoleeier og skolen oppfyller det de er pålagt å gjøre.

- Noen ganger skjer det kort tid etter Statsforvalterens vedtak, og det påvirker også Statsforvalterens oppfølging av vedtakene sine. Det er mange skoler i vårt distrikt, og dermed kan det være lettere å bytte skole. Det påvirker også hva vi har mulighet til å gjøre, påpeker Larsen.

Som Larsen tidligere har påpekt overfor Dagbladet, har antall mobbesaker økt voldsomt i Oslo og Viken.

- Vi fikk inn 570 klager i hele fjor. 2022 var et rekordår, og nå har vi allerede passert det tallet for 2023, sier hun.

Problemer i Nordland

Statsforvalteren i Nordland har stått for nesten halvparten av tvangsmulkt-sakene. Det er ilagt ved fire anledninger. I to tilfeller gjelder det Rana kommune, som pr nå har rundt en halv million kroner i ubetalt tvangsmulkt.

Rana kommune har nemlig bestridt Statsforvalterens adgang til å kreve inn tvangsmulkt, derfor har Rana-sakene trukket i langdrag.

- I alle henvendelser og i saker vi behandler, strekker vi oss langt i å gi råd og veiledning. Det er i tilfeller når skoleeier likevel ikke holder fristen for gjennomføring av våre vedtak, at vi har fastsatt tvangsmulkt, forteller seksjonsleder Gunn Skjerve hos Statsforvalteren i Nordland

- Vi har internt drøftet våre erfaringer med tvangsmulkt og effekten av mulkten. Vi ser at for noen kommuner har tvangsmulkt hatt ønsket effekt. Imidlertid har de to sakene i Rana krevd enormt med ressurser, uten at det har blitt bedre for elevene, sier Skjerve.

Det kan altså bli en rettssak om Statsforvalterens vurdering opp mot Rana kommunes anførsler om feil i Statsforvalterens vurderinger og rettsanvendelse. Saken gjelder forsøkene på å gi to barn et trygt skolemiljø, der Statsforvalteren altså mener kommunen har sviktet.

Både statsadvokaten og Regjeringsadvokaten har ifølge Skjerve støttet Statsforvalterens vurderinger.

Bestridt mulkt

KS-advokat Fredrik Lauareid, som fører saken på vegne av Rana kommune, mener på sin side at Rana kommune har oppfylt sine plikter etter opplæringsloven.

- Jeg er veldig kritisk til det arbeidet Statsforvalteren har gjort i denne saken. Det er håndtert grunnleggende galt, sier Lauareid.

Han mener at det generelt skal være «ekstremt høy terskel» for bruk av tvangsmulkt. Lauareid tolker forskjellen i bruk av tvangsmulkt mellom ulike statsforvalterne som at «noen tolker loven feil».

Også en politisak henger over Rana kommune. Politiet har ilagt kommunen et forelegg for brudd på opplæringsloven. Det nekter kommunen å betale, fordi den mener å ha oppfylt sine forpliktelser. Saken er foreløpig ikke berammet.

- Det er ikke et mål i seg selv å utstede tvangsmulkter. Mulkt skal kun være et middel for å sikre gjennomføring av vedtak, sier seksjonsjef Skjerve om Rana-sakene.

I Nordland hadde de 90 klagesaker knyttet til mobbing i 2021, 107 i 2022 og i år har de til nå passert 92 saker.

96 prosent av mobbesaker henlegges

- Rådgir først

Statsforvalteren i Vestland har benyttet tvangsgebyr i to tilfeller, begge i 2022.

- Ja, jeg synes tvangsmulkt er et nødvendig virkemiddel, sier seksjonsleder Marianne Svege hos Statsforvalteren i Vestland.

- For vårt vedkommende er tvangsmulkt ett av flere virkemidler. Vi bruker det i mobbesaker i de tilfellene der sakene går over svært lang tid, eller det går på viljen hos skoleeier. Vi går alltid noen runder med veiledning først, fortsetter Svege.

Hun sier at Statsforvalteren i mange tilfeller når fram med rådgivning overfor skoleeier.

- Men det er grenser for hvor lenge vil skal rådgi også. Vi må sette en tidsbegrensning for sakene, slik at eleven får en løsning. Det er grenser for hvor mange veiledningsmøter vi kan ha, og da står tvangsmulkt igjen som løsningen.

- Svært urovekkende

- Dere har ikke gitt noen skoleeier tvangsmulkt før i 2022. Betyr det at dere har vegret dere for å bruke tvangsmulkt?

- Kanskje. Kommunene og skolene har begrensede ressurser og det er de samme pengene de har til å bygge opp kompetanse, som de må betale inn i mulkt til staten. Men vi har hatt en diskusjon på det, og ønsker å bruke tvangsmulkt når sakene trekker ut og ikke får en løsning, til tross for gjentatte veiledningsrunder, eller det står på viljen til skolen eller skoleeier .

- Utdanningsdirektoratet har oppfordret oss til å bruke også dette virkemidlet, forteller Svege videre.

Tvangsgebyr er i Vestland også benyttet som «ris bak speilet». I tre tilfeller har Statsforvalteren i Vestland sendt ut «varsel om tvangsgebyr», uten at det er blitt satt i verk. Også i Vestland har antall klagesaker økt:

- I 2022 fikk vi meldt 191 saker. Det er en økning på 58 prosent fra 2021. Denne økningen har fortsatt i 2023, forteller Svege.

Nevner ikke oppfordring

Utdanningsdirektoratet er konfrontert med at de skal ha oppfordret Statsforvalteren til å ta i bruk tvangsmulkt mer. Dette har de valgt ikke å kommentere.

Avdelingsdirektør Dardan Idrizi sier imidlertid følgende:

- Tvangsmulkt skal være et virkemiddel beregnet for de spesielle tilfellene der et vedtak unntaksvis ikke blir fulgt opp av skolen eller skoleeieren. Vi understreker også at tvangsmulkt som virkemiddel har en viktig preventiv funksjon.

- Undersøker ikke

Ni av ti mobbede som klager på skolen, får medhold i at skolens aktivitetsplikt er brutt. Statsforvalterne er nokså samstemte i hvor det svikter.

- Det er først og fremst undersøkelsesplikten skolene sluntrer unna med. De undersøker ikke grundig nok hva som ligger bak elevers opplevelse av sitt skolemiljø. Når undersøkelsene blir dårlige, blir ofte tiltakene uegnede eller utilstrekkelige, sier Gunn Skjerve hos Statsforvalteren i Nordland.

Foreldrenettverk mot mobbing ønsker seg en ny og forbedret statlig klageinstans med kvalifiserte fagpersoner og jurister, slik Sverige har.

«Klageinstansen skal ha mandat til å bøtelegge kommuner, stenge skoler og anmelde skoler og kommuner for brudd på opplæringsloven og andre lovverk, når det er aktuelt.», heter det på nettverkets hjemmeside.

Nettverket mener også at politiet må få særlige bevilgninger, slik at de kan prioritere mobbesaker.

.