Tvangsretur av barn

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen strammer igjen til skruen overfor enslige mindreårige asylsøkere. Forrige gang kom det opp forslag om såkalte ventemottak der asylbarna skulle være inntil de fylte 18 år og kunne returneres. Nå går regjeringen inn for å opprette såkalte internatskoler eller omsorgssentre for barn og unge i de aktuelle returlandene. Enslige mindreårige afghanere, irakere eller somaliere skal altså kunne tvangsreturneres selv om norske myndigheter ikke har klart å oppspore foreldrene deres eller andre nære omsorgspersoner. Andersen begrunner det kontroversielle forslaget med omsorg for barnets beste og innvandringspolitiske hensyn.

I fjor økte antallet asylsøknader fra enslige mindreårige under 18 år, med skyhøye 240 prosent. Hittil i år er 930 enslige barn og unge kommet til Norge. Over 600 er fra Afghanistan. Andelen unge afghanere som kommer – men som ikke har et beskyttelsesbehov etter flyktningkonvensjonen – øker trolig ganske kraftig. Relativt ressurssterke foreldre betaler menneskesmuglere for å frakte barna deres til Norge. Håpet er en bedre framtid. Men dagens sikkerhetssituasjon i Afghanistan gir også all grunn til

å huske at mange har krav på beskyttelse og opphold.

Av humanistiske grunner har Norge ikke tvangsreturnert asylbarna. Dersom foreldrene ikke oppspores, får enslige mindreårige asylsøkere stort sett bli. Men

i går åpnet statsråden altså både for tvangsretur til

hjemland og til Hellas, som er beryktet som Europas asylverstingland. Hensikten med å bruke repatrieringsleirer i Afghanistan som skremselsmiddel, er å redusere ankomsten av søkere. Så lenge de nye returmetodene bare gjelder grupper som må regnes som rene migranter, kan regjeringens tiltak til en viss grad forsvares. Det hardner til. Regjeringens forrige asylinnstramning kom i september. Avstanden vokser til den rødgrønne regjeringen, som argumenterte for at barnevernet skulle overta omsorgen for de sårbare asylbarna. Vi er også usikre på hvordan slike retursentre i praksis skal fungere. Uansett er det påkrevd å minne om at situasjonen i blant annet Afghanistan, tilsier at mange barn trenger en human asylpolitikk. Faren er nå at den asylpolitiske pendelen svinger så kraftig at det er barna som får svi.