Tvangssendt til Brussel

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • I dag legger statsminister Kjell Magne Bondevik og finansminister Gudmund Restad ut på en reise de ikke har lyst på. Det hele må fortone seg ganske underlig for vertskapene i Brussel og i Bonn. Slike reiser er godt forberedt, og EUs representanter er selvfølgelig grundig orientert om at de to ikke kommer på egne vegne, men reiser på et uklart oppdrag gitt av flertallet i Stortinget.
  • Når vertene setter seg ned med Bondevik, må de føle det som om de snakker med et spiritistisk medium for åndene Thorbjørn Jagland og Jan Petersen. Våre motparter vil måtte forholde seg til statsministeren som om han var en diplomat på oppdrag, samtidig som de vet at «diplomaten» håper at oppdraget skal mislykkes. Reisen dreier seg om et politisk prosjekt som bare kan drives fram med politisk vilje, nemlig å skape interesse i EU for å beskytte den norske krona mot spekulative angrep ut over den begrensete avtalen vi nå har.
  • Her til lands spriker meningene om prosjektet, og verken den nye sjefen for Norges Bank eller den gamle sjef Hermod Skånland ønsker å knytte krona fast til euroen. En halvhjertet finansminister sier at han er skeptisk, men lover å gjøre et helhjertet forsøk på å klargjøre muligheter og betingelser.
  • Ånden Jagland er bare så vidt ute av døra i Bonn når Bondevik kommer dit for å framføre Jaglands ærend. Restad synes akkurat det er litt påfallende, og der er vi enige med ham. Fint gjort er det i hvert fall ikke, men det er et klart uttrykk for den manglende tillit den sittende regjering har i opposisjonen.
  • Det sørgelige er at vi på denne måten neppe får vite helt sikkert om EU er interessert i å beskytte krona, eller på hvilke betingelser det eventuelt kunne skje. Og siden både Bondevik og Jagland har så mange andre interesser knyttet til disse spørsmålene, er det vanskelig å stole fullt ut på den framstillingen de til slutt kommer til å gi av sine respektive sonderinger.