Tviler på egen Kosovo-aksjon

BERLIN (Dagbladet): Utenriksminister Knut Vollebæk tar for første gang selvkritikk og innrømmer overfor Dagbladet at det internasjonale samfunn ikke har nådd sine mål med NATO-aksjonen i Kosovo.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Han sier at han ønsker mye gjort annerledes og at han er redd for at det manglende forebyggende diplomatiet på Balkan nå skal gjenta seg i Sentral-Asia.

- Vi har ikke maktet å skape trygghet og sikkerhet, lov og orden i Kosovo, slik vi hele tida understreket var det viktigste. Dette sier utenriksministeren i intervjuet som han i går ga Dagbladet etter samtalene med sine nordiske kolleger og den tyske utenriksministeren Joschka Fischer under ambassadeinnvielsen i Berlin. Vollebæk er i år fungerende formann i OSSE.

Det var formelt Vollebæk som tok avgjørelsen om å trekke ut OSSE-observatørene fra Kosovo i mars i år. Det var en forberedelse til NATO-bombingen.

I intervjuet sier Vollebæk i klartekst også at det ikke kommer på tale å sende en norsk ambassadør til Beograd så lenge president Slobodan Milosevic sitter ved makta.

Hans Ola Urstad ble utnevnt til ny ambassadør allerede 18. juni, men arbeider fortsatt som generalkonsul i San Francisco.

Stor tvil

Etter det Dagbladet erfarer eksisterer det i dag atskillig tvil i kretsen rundt utenriksministeren om NATO-politikken i Kosovo har vært riktig.

- Har det politiske målet om et multietnisk Kosovo gått tapt, Vollebæk?

- Målet er der, men jeg forstår de mange som tviler på om jeg kan oppnå det. Da jeg besøkte Kosovo nylig, ble jeg slått av dilemmaene, utfordringene - hvordan vi i all verden skal greie å nå de målene som vi har satt oss.

Utenriksminister Vollebæk understreker at den prioriterte oppgaven nå er å sikre lov og orden. Han innrømmer at det har sviktet når det gjelder å få en fulltallig internasjonal politistyrke på plass i Kosovo.

- Selv om mange vil hevde at jeg er naiv, håper jeg at vi nå skal kunne greie å løse disse oppgavene. Det skal skje både gjennom den internasjonale politistyrken, oppbygging av lokalt politi og KFOR-styrkene, slik at vi kan sikre at alle flyktningene, også de serbiske, skal kunne vende trygt tilbake.

- Og hvor realistisk er dette?

- Jeg forstår dem som sier at dette målet er tapt. Men jeg føler at jeg ikke er villig til å medgi dette ennå, fortsetter utenriksminister Vollebæk.

- Ville du i dag vært med på å ta de samme beslutningene om bombeaksjonen i Kosovo?

Store lidelser


- Vi kan ikke skru klokka tilbake. Vi kjente selvfølgelig ikke de totale konsekvensene av de beslutningene vi tok. Forberedelsene var grundige. Men jeg må være ærlig og si at vi trodde dette ville bli en raskere operasjon enn det viste seg. Vi trodde at selve trusselen ville være nok mot Milosevic. Samtidig må man ha klart for seg at Milosevic heller ikke trodde at vi ville holde ut så lenge, men at splittelsen i NATO ville komme raskere.

Mange ting burde vært gjort annerledes. Det gjelder hele forberedelsesprosessen fra vi i 1989 så utviklingen på Balkan og det daværende Jugoslavia.

Vi var ikke villige til å sette inn det forebyggende diplomatiet på et tidlig tidspunkt. Da vi kom til mars i år, var dette ikke lenger mulig.

Jeg føler at vi står i fare for å repetere denne politikken i Sentral-Asia. Det dreier seg om staters enhet, om å bevare multietniske samfunn og frihet for religioner.

- Jeg er ikke sikker på om lidelsene ville vært mindre om vi ikke hadde gjort noe, av frykt for konsekvensene. Vi ville fått store politiske og moralske problemer. Milosevic hadde bestemt seg for å gå til aksjon mot kosovoalbanerne.

Kritiserer ikke USA


- Hva sier du i dag om amerikanernes ensidige støtte til UCK-geriljaen?

- Jeg har ikke lyst til å kritisere USA. Men jeg mener at vi ikke skal gi ensidig støtte til UCK. Organisasjonen må være en viktig partner, men det rår ulike syn blant albanerne i Kosovo. Mener vi noe med å skape et demokratisk samfunn i Kosovo, må andre grupperinger komme til orde.

Jeg har utfordret UCK-leder Hasim Thaci til å avstå fra voldsbruken mot serbere og truslene mot sine egne, blant dem redaktør Veton Suroi. Det som skjer, er helt uakseptabelt, avslutter utenriksminister Knut Vollebæk.