Tviler på Forsvarets kreftprøver

Leukemiekspert Stein Kvaløy stiller seg tvilende til å ta blodprøver av alt Balkan-personell. Blodprøven vil ikke vise kreft under utvikling, og må gjentas over flere år. - Stor ressursbruk for få tilfeller, sier han.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Selv om NATO i flere år har advart mot mulige helseskader etter bruk av såkalt DU-ammunisjon med utarmet uran, er det fortsatt ikke bevist noen sammenheng mellom blodkreft (leukemi) og stråling fra ammunisjonsrester. Til det vet forskerne for lite om mulige helseskader på grunn av lave strålingsdoser.

Seksjonsoverlege Stein Kvaløy ved Radiumhospitalet tviler på effekten av å ta 18 000 blodprøver.

- Blodprøvene viser bare om sykdommen er manifest, sier han til Dagbladet.no.

Med andre ord, har du allerede fått leukemi så kan blodprøven vise det. Det betyr dermed ikke at du er trygg. Det er i benmargen sykdommen utvikler seg, og for å avsløre den på et noe tidligere stadium må du ta en benmargstest.

- Men vil du ta 20 000 benmargsprøver har du en stor jobb foran deg, og du vil oppdage veldig få tilfeller, sier Kvaløy.

Må teste i årevis

Og selv om nå massive ressurser innen kreftomsorgen settes inn for å undersøke alt Balkan-personell vil det på ingen måte være noen garanti for at sykdommen ikke oppstår seinere. Blod- og benmargsprøver gir bare et øyeblikksbilde, og kontrollene må gjentas etter noen år.

- Det er som å sende bilen på service, det kan godt knele dagen etter, sier Kvaløy.

Legene vet lite om hvor lang tid det tar før leukemi utvikler seg etter at en er utsatt for stråling, men det er registrert en viss økning i antall leukemitilfeller hos pasienter som får behandling for andre krefttyper.

- Da kommer toppen av kurven fem år etter behandlingen, sier Kvaløy.

Skal det dermed være noen vits i forsvarets prøver må de gjentas regelmessig.

- En må sette seg ned og diskutere hva som er vettugt. Hvis en vil teste alle blir det stor ressursbruk for å avdekke få tilfeller. En må ta ut risikogruppene, sier Kvaløy.

Vil koble registre

Langtidsovervåkingen er et av de punktene som vil stå sentralt i dagens møte mellom forsvaret og offentlige organer som strålevernet, folkehelsa og kreftregisteret. Der vil blant annet omfanget av prøvetaking diskuteres.

Kjell Grandhagen i Forsvarets overkommando sier til Dagbladet.no at de foreløpig ser for seg et oppfølgingsarbeid av Balkan-personellet i tre faser.

- Den første er informasjonstelefonen, der de som har fått symptomer kan ringe, og eventuelt henvises til lege. Det andre er en stor helseundersøkelse, der vi skal prøve å få undersøkt flest mulig av alle 18 000. Tredje fase er langtidsovervåkingen, der vi planlegger å koble forsvarets personell- og helseregistere med kreftregisteret og andre offentlige registere, sier Grandhagen.

Slik kobling av registere er ikke uten videre lov, og må behandles av Datatilsynet.

- Vanligvis vil en slik utlevering av informasjon kreve samtykke fra hver enkelt. Det andre er at en gir folk muligheten til å reservere seg, sier seniorrådgiver Guro Slettemark i Datatilsynet.

SKEPTISK: Seksjonsoverlege Stein Kvaløy ved Radiumhospitalet tviler på at stråling fra uranammunisjon kan gi blodkreft. - Å ta 18 000 blodprøver vil være stor ressursbruk for få tilfeller. Foto: SCANPIX