VIL BEDRE HELSETJENESTENE: USAs president Barack Obamas hjertesak er en reform for å gi alle amerikanere helseforsikring og rett til legebehandling. Men forslaget er omstridt blant amerikanere, som ikke vil at staten blander seg inn i slike ting. Foto: Jason Reed/Scanpix
VIL BEDRE HELSETJENESTENE: USAs president Barack Obamas hjertesak er en reform for å gi alle amerikanere helseforsikring og rett til legebehandling. Men forslaget er omstridt blant amerikanere, som ikke vil at staten blander seg inn i slike ting. Foto: Jason Reed/ScanpixVis mer

Tviler på Obamas helsereform

Eksperter tror ikke presidenten får viljen sin.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

|||Vil Barack Obama greie å få gjennomslag for sin ambisiøse helsereform? Både amerikanske og norske eksperter tviler.

- Det er mulig han har tapt kampen allerede, sier professor i statsvitenskap Jennifer Bailey ved NTNU i Trondheim.

Hun mener USAs president har gapt over for mye i forsøket på å endre det amerikanske helsevesenet. Onsdag kveld holdt Obama sin svært viktige tale om helsereformen i Kongressen.

- Obama har et stort problem, nemlig at han både ønsker å reformere helsevesenet og samtidig være inkluderende og få republikanerne med seg. Han kunne vært mer diktatorisk, men han brukte ikke den makten for ikke å øke splittelsen i Washington, sier Bailey til NTB.

Men dette innebærer en stor politisk risiko, konstaterer Bailey, som tviler på at Obama vil greie å omgjøre det amerikanske helsesystemet så mye som han ønsker.

Offentlig forsikring

Et av de største stridsspørsmålene rundt Obamas helsereform er forslaget om å innføre en ordning med statlige forsikringer. Mange republikanere frykter at dette er første skritt mot full offentlig overtakelse av helsevesenet.

Siden også en del demokrater er skeptiske til Obamas forslag, er presidenten avhengig av politisk balansekunst for å sikre flertall for reformen. Derfor understreket han onsdag at han er åpen for andre alternativer.

Ved ikke å stille noe ultimatum, håper han på støtte fra republikanere og høyreorienterte demokrater. Men resultatet kan også bli at han skaper misnøye blant demokrater som befinner seg lenger til venstre politisk.

I tillegg er mange bekymret for kostnadene den foreslåtte reformen vil medføre. Obama forsvarer seg med at selv om helsereformen vil koste over 5.000 milliarder kroner i løpet av ti år, er dette mindre enn det George W. Bush ga i skattelette til rike amerikanere.

Én sykdom fra konkurs

USA er i dag det eneste rike landet i verden som ikke har en ordning for helsetjenester som omfatter alle borgere. 50 millioner amerikanere mangler helseforsikring, og i talen minnet Obama om at mange av disse kun befinner seg én sykdom eller ulykke fra å gå personlig konkurs.

Han ga også eksempler på hvordan forsikringsselskaper utnytter muligheter for å unngå å utbetale premier til syke.

- En mann fra Illinois mistet forsikringsdekningen samtidig som han fikk behandling med cellegift, fordi selskapet fant ut at han ikke hadde fortalt om gallestein som han ikke engang visste at han hadde. På grunn av dette døde han, fortalte Obama.

Han slo fast at ingen bør behandles slik i USA, noe som fikk bevegede kongressmedlemmer til å reise seg og applaudere.

- Overtalte nok ingen

Karen Davenport, sjef for helsepolitikk ved Center for American Progress i Washington, tror det er lite sannsynlig at Obama med talen klarte å få noen av de folkevalgte til å skifte mening.

- Men jeg tror det at han engasjerer seg så sterkt, legger stort press på de mer liberale demokratiske representantene til å støtte ham, sier Davenport til NTB.

Hun mener Obama gjorde en bra jobb med å forklare hva han mener må gjøres med helsevesenet

- Han viste beslutningsvilje og at dette er noe han er fast bestemt på å få igjennom, sier Davenport, som har jobbet med helsepolitikk de siste 18 årene.

- Svært god tale

Professor i statsvitenskap ved Indiana University, Indianapolis, Brian Vargus, mener president Obamas tale var svært god. Han peker på at talen først og fremst var rettet mot befolkningen, ikke politikerne i Kongressen.

- Obama satte helsereformen i en historisk kontekst og utfordret både Kongressen og det amerikanske folket. Han gjorde det klart at systemet i dag ikke fungerer, sier Vargus.

(NTB)