TVILER: Statsminister Erna Solberg flankert av forsvarsminister Ine Marie Eriksen og utenriksminister Børge Brende på en pressekonferanse i formiddag. De har registrert Vladimir Putins fredsplan, men venter å se handlinger på bakken før de legger vekt på den. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
TVILER: Statsminister Erna Solberg flankert av forsvarsminister Ine Marie Eriksen og utenriksminister Børge Brende på en pressekonferanse i formiddag. De har registrert Vladimir Putins fredsplan, men venter å se handlinger på bakken før de legger vekt på den. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Tviler på Putins vilje til våpenhvile

- Putin må vise handling, ikke bare komme med et statement, sier Erna Solberg.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Newport (Dagbladet):  Den norske regjeringen er slett ikke overbevist om at Russlands president Vladimir Putin virkelig ønsker våpenhvile i konflikten med Ukraina, slik han ga utttrykk for i går.

- Må vises i handling - Putin må vise handling. Det er kommet masse intiativer de siste måneder, på pressekonferanser og i taler osv. Det er fint hvis det er bevegelse mot våpenhvile, og det kan være grunner til å tro at det er bevegelse.

Men slikt statement før et toppmøte i Nato, legger jeg lite vekt på, i forhold til å se handlinger. Hadde vi sett de russiske styrkene vi har sett på bakken i Ukraina, bli trukket ut, hadde det vært et tegn, sier Solberg.

Hun fester ikke altfor stor lit til Putins fredsplan.

- Vi har til gode å se at Putin lever opp til det han sier, og til at han viser reell vilje til å respektere folkeretten og ikke fortsette å stimulere separatistene, også med militært personell på bakken, sa Solberg.

Forverret Utenriksminister Børge Brende følger opp:

- Når det gjelder situasjonen i Ukraina, har den forverret seg betraktelig de siste halvannen ukene. Vi vet at det er russisk militært personell i Øst-Ukraina.

Må ses på bakken - Og når Putin dagen før Nato-toppmøtet sier at han er interessert i våpenhvile, så må vi jo være positive til det. Men: Det gjenstår å se om det manifesterer seg  på bakken.

Det er en verbal intensjon fra Putins side, det må man ta meg seg, men den har kun verdi hvis vi ser at det fører til at russerne slutter å sende våpen over grensa til Ukraina i strid med FN-charteret og internasjonal folkerett, og at han trekker de russiske styrkene i Ukraina tilbake, sier Brende.

NATOs generalsekretær Anders Fogh Rasmussen anklaget i sin siste tale på et Nato-toppmøte Russland for å angripe Ukraina.

Dramatisk skifte  - i står overfor et dramatisk skifte i sikkerhetssituasjonen. I øst angriper Russland Ukraina, sa han på et pressemøte tidligere i dag.

En NATO-offiser opplyste  tidligere i dag at alliansen har fått opplysninger om at flere tusen russiske soldater og flere hundre russiske stridsvogner nå er inne i Ukraina.

Tviler på Putins vilje til våpenhvile

På spørsmål om hva Fogh Rasmussen synes om Russlands presidents fredsplan for Øst-Ukraina, som ble presentert onsdag, svarte generalsekretæren følgende:

- Vi ønsker alle bidrag til en fredelig løsning i Ukraina velkommen, men det som teller, er det som skjer på bakken.

Solberg var klar på at Putin må vise at han mener det han sier om en fredsplan for Ukraina og at NATO-toppmøtet må sende et tydelig signal om at Russlands oppførsel i landet ikke er akseptabel.

— Ukrainas president Petro Porosjenko er også i Newport og fikk diskuterte krisen i hjemlandet med president Barack Obama, britenes statsminister David Cameron og andre vestlige ledere rett før toppmøtet åpnet. Møtet fant sted rett før toppmøtet åpnet offisielt, men det er foreløpig ikke kommet noe om hva som ble tatt opp og hva møtet resulterte i. Vurderer IS-innsats Men krisen i Ukraina er ikke det eneste som skal diskuteres på NATO-toppmøtet. Også kampen mot ekstremistgruppa Den islamske staten (IS) står høyt på dagsorden. Fogh Rasmussen er tydelig på at dersom Irak ber NATO om å bidra direkte i kampen mot IS i Irak, vil forsvarsalliansen vurdere det seriøst. — Verdenssamfunnet er forpliktet til å gjøre det vi kan for å stanse IS. NATO har hjulpet Irak før, påpeker han. Erna Solberg sier hun ikke ønsker å havne i en situasjon der kampen mot IS oppfattes som en krig mellom Vesten og radikal islam. — Vi vil vurdere en eventuell henvendelse, men jeg tror vi må mobilisere mest mulig for at regjeringsstyrker og naboland selv kan bekjempe det som truer dem. Det som er mest diskutert nå, er å bidra til trening, opplæring og hjelp til irakiske og kurdiske styrker. Ikke direkte militært engasjement, sier hun. Afghanistan Opprinnelig skulle NATO-toppmøtet hovedsakelig dreie seg om avslutningen av oppdraget i Afghanistan. Og selv om krisene i Ukraina og Irak har tatt mye av oppmerksomheten, blir det fortsatt tid til å diskutere oppfølgingen av ISAF-oppdraget. Solberg understreket da også hvor viktig det er å følge opp Afghanistan selv om det militære oppdraget er over. — Den planlagte oppfølgingen etter ISAF dreier seg først og fremst om opplæring av afghansk sikkerhetspersonell. Norge skal bistå med det, men vi må først få på plass sikkerhetsavtaler først, sa Solberg. Det begynner å haste for Afghanistan å signere en avtale om at NATO kan fortsette sitt militære treningsprogram i landet, sier NATOs generalsekretær Anders Fogh Rasmussen. — Tiden er knapp. Vi må snart vite om avtalene blir inngått. Vi nærmer oss datoen da avgjørelsen må tas, sier Rasmussen. (©NT