Manjit Barllagon er blant de 2000 innvandrerkvinnene i Oslo som deltar i norskundervisning. De tilbyr også gratis barnepass til innvandrerkvinner.

Hun frykter kontantstøtte betyr farvel til gratis barnehageplass og dermed også farvel til norskundervisningen.
- Mange innvandrerkvinner ønsker å lære oss norsk, så vi kan delta i arbeidslivet. Men hvis tilbudet om gratis barnehage opphører vil jeg ikke ha noe annet valg enn å bli hjemme.

- Jeg har ikke råd til å betale fire barnehageplasser for å delta i undervisningen, selv om jeg har et sterkt ønske om å lære meg norsk.

- Det hadde vært bedre å bruke kontantstøtten til å utbygge gratis barnehageplasser slik at flere innvandrerkvinner kunne delta i samfunnet, sier hun.

Presses ut

Administrasjonssjef i bydel Gamle Oslo, Øyvind Lønnå, bekrefter Barllagons bekymring.

- De innvandrergruppene som har størst opplæringsbehov er som oftest de som også har dårligst økonomi. Hvis foreldrene tilbys kontantstøtte som belønning for ikke å motta tilbud om barnehageplassering i de perioder de deltar i norskopplæring, vil deres økonomiske situasjon i mange tilfeller føre til at de må velge å ikke delta, sier Lønnå.

- Hvis politikerne tror noe annet, er de naive, sier han.

Tilbakeskritt

Lønnå mener kontantstøtten vil redusere mulighetene for å gjennomføre integreringstiltak med sikte på samfunnsdeltakelse for kvinner, og språk- og begrepslæring for barn.

- Kontantstøtte er et tilbakeskritt, og ikke et framskritt i forhold til integrering av innvandrere, sier Øyvind Lønnå.
Han får støtte fra filialstyrer ved Møllergata kvinneundervisning, Torill Løfwander.

- Det er vanskelig å oppdra barn i et ukjent samfunn. Derfor er det viktig at innvandrerkvinner lærer seg de norske normene og reglene slik at de lettere kan oppdra sine barn.

- Jeg mener at denne kunnskapen, og oppfølgingen kan være et viktig tiltak mot kriminalitet, vold og gjengtendenser blant innvandrere, sier Torill Løfwander.