Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Tvungen partsnemnd

Hvorfor er det alltid arbeidsgiverne som jubler når regjeringen stanser en konflikt ved tvungen lønnsnemnd?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

REGJERINGEN erklærte mandag at den akter å stanse streiken blant heismontørene ved tvungen lønnsnemnd. Det utløste lettelse i NHO og vrede i LO. Etter fem måneders streik, lockout og fastlåste posisjoner skulle man tro at begge parter pustet lettet ut. Og kanskje skulle man tro at en rikslønnsnemnd ville ansees som en rettferdig overdommer når det tross langvarig bruk av kampmidler ikke var mulig for den ene part å tvinge den andre i kne. Det ville man trodd hvis man kom seilende inn fra det ytre rom på en flygende tallerken og studerte norske arbeidsrettsregler på vei gjennom atmosfæren. Tvungen bruk av rikslønnsnemnda er den absolutt siste mulighet for å få en løsning på en lovlig konflikt. Partene er enige om å bøye seg for et vedtak om bruk av lønnsnemnd, og Rikslønnsnemndas kjennelse får virkning som en tariffavtale.

MEN VÅRE VENNER fra det ytre rom ville merket seg de ulike reaksjonene på vedtaket. De ville sett NHOs Sigrun Vågeng smile triumferende bak gardinene i NHOs hovedkvarter. De ville også fanget opp LO-leder Gerd-Liv Vallas raseri på Youngstorget og konkludert: Da må nok Rikslønnsnemnda være partisk i sitt vesen. Og straks ville de intelligente vesenene spurt seg: Kan det være riktig? Og hvorfor er det slik? Ville ikke partene måttet bestrebe seg på å finne en løsning hvis Rikslønnsnemnda hadde vært litt mer uforutsigbar ... eller, skal vi si, upartisk? Det ville de tenkt, våre venner, fra det ytre rom.

NÅ HAR RIKTIGNOK Rikslønnsnemnda noen ganger kommet med kjennelser i favør av streikende arbeidstakere. Sykepleiere og hjelpepleiere har fått litt medhold ved et par anledninger. Men stort sett har tvungen lønnsnemnd vært ensbetydende med at de streikende har tapt. De har fått akkurat det samme som alle andre ikke-streikende arbeidere og dessuten fratrekk for den perioden de har vært i streik. Det skyldes en forståelse av at det ville være ødeleggende for norsk økonomi om grupper som streiket for å oppnå mer enn det som var oppnådd i forhandlinger, innenfor vedtatte rammer, faktisk fikk mer ved å streike. Det ville stimulert til mer bruk av streikevåpenet. Som igjen betyr at mange flere ville forlatt forhandlingsbordet altfor tidlig, i en slags visshet om at det var mer å hente der ute.

MEN DENNE GANGEN handler det ikke om kroner og øre som går ut over vedtatte rammer. Det handler om et prinsipp som er godkjent av Stortinget, i lovs form. Heismontørene har krevd en garanti for at norsk tarifflønn skal betales for alt arbeid som utføres i heisbransjen. De frykter sosial dumping når firmaer fra utlandet tilbyr billigere tjenester. Arbeidsgiverne har ikke villet gi noen slik garanti. De vil ikke si fra seg muligheten til å få konkurranse på dette området. Når NHO nå er glad for at regjeringen har vedtatt tvungen lønnsnemnd, tar de for gitt at nemnda ikke gir medhold til heismontørenes krav. Men det kan ikke helt utelukkes. Den såkalte tariffnemnda, som er opprettet for å avgjøre krav om allmenngjøring av tariffavtaler, har fastslått at utenlandsk arbeidskraft som utfører arbeid i tilknytning til vår norske offshorevirksomhet i Nordsjøen skal ha norske lønns- og arbeidsvilkår. Kommer Rikslønnsnemnda til samme konklusjon, vil man videreføre det samme prinsipp til Fastlands-Norge. Det vil være en favorisering av arbeidstakerne og trolig skape presedens for at norske lønns- og arbeidsvilkår skal gjelde for alle utenlandske arbeidstakere. Vil det være naturlig for Rikslønnsnemnda å gjøre det? Med tre nøytrale medlemmer og ett medlem fra LO og ett fra NHO? Og vil det være upartisk? På den annen side: Stortinget har vedtatt en lov om allmenngjøring av tariffavtaler nettopp for å unngå sosial dumping. Den skal sikre likebehandling av norske og utenlandske arbeidstakere. Det skjedde da man fryktet at EØS-avtalen ville føre til et skred av lavtlønte spanske og portugisiske arbeidstakere i norsk arbeidsliv. Men de kom ikke. Derfor har loven ligget i en skuff, inntil den i fjor ble brukt som grunnlag for vedtaket om likelønn for Nordsjøen.

RIKSLØNNSNEMNDA gjør neppe et vedtak i heismontørenes favør. Men det hadde vært spennende. Og kanskje hadde det bidratt til at streikene ble både færre og kortere.